The Dark Room

The Dark Room er et samarbeid på tvers av generasjoner mellom to av Norges mest kjente fotokunstnere. Kunstnerne har selv tatt initiativ til samarbeidet basert på en gjensidig anerkjennelse for hverandres arbeid og en voksende bevissthet om felles interesser og inspirasjonskilder.

Fotografi som praksis er alltid knyttet til tid. For Andersen og Pasenau innebærer det i dette tilfellet den tidsmessige avstanden og den kunstneriske generasjonen som skiller dem, men også den totale revolusjonen innen teknologi for bildeproduksjon og distribusjon som har funnet sted.

Ideen om fotografi som et håndverk og fotografiet som en begivenhet, knyttet til bestemte tider, steder eller mennesker, er erstattet av en opplevelsen av at bilder er allestedsværende, og en del av strømmen i vår digitale eksistens. The Dark Room representerer et bevisst steg bort fra denne strømmen, ut av byen, bort fra nettet, ut av rommet for samtidig representasjon og tilbake i tid.

Morten Andersen (født i Akershus, 1965) begynte å fotografere den norske musikkscenen som tenåring på 1980-tallet. Han ble inkludert i Fotogalleriets utstilling «Ny Generasjon» i 1989, og hadde sin første soloutstilling der to år senere. Siden den gang har han deltatt i over seksti utstillinger og publisert nesten tretti bøker. Som journalistisk fotograf har han skapt et dokumentarisk arkiv av nasjonal betydning; som kunstner har arbeidet hans blitt anerkjent av kuratorer og samlere fra Tokyo til New York, og gjennom hele karrieren har han kreativt visket ut skillet mellom de to disiplinene.

Maria Pasenau (født i Mjøndalen, 1994) studerte ved Norsk Fotofagskole i Trondheim. Noen av hennes nylige soloutstillinger inkluderer «With Kind Regards Pasenau» (2018, Makeriet, Malmø, Sverige), «Pasenau and the Devil» (2019, Fotogalleriet, Oslo), «THE HOPELESSNESS OF BEING ALIVE» (2020, Litteratursymposiet, Odda) og «The Gender Orchestra» (2021, Salonul de proiecte, România). I 2018 publiserte Pasenau sin første fotobok, «With Kind Regards Pasenau», og i 2019, i forbindelse med utstillingen på Fotogalleriet, publiserte hun sin andre fotobok «Pasenau and the Devil», og i 2020 sin tredje bok «The Hopelessness Of Being Alive». Pasenau er også en av de yngste kunstnerne som har fått verkene sine anskaffet av Nasjonalmuseet for deres permanente samling.

The Dark Room støttes av Fritt Ord og Billedkunstnernes vederlagsfond.

Sony Alpha a9 III, først med global shutter

Sony Alpha 9 III er utstyrt med verdens første fullformats stacked 24,6MP CMOS-sensor med en global lukker. Slutt på warping i raske scener. Denne teknologien garanterer perfekte bilder hver gang, og gjør rolling shutter til historie.

Den nye forhåndsopptakfunksjonen gir mulighet til enten å øke bildefrekvensen eller fange handlingen før du trykker på utløserknappen, samtidig som du bevarer muligheten til å fotografere i RAW.

Raskeste og mest nøyaktige autofokus hittil
I tillegg til Sonys AI-baserte autofokus, kan kameraet nå oppdage motivets øyne på avstand, og gir ekstra verktøy for profesjonelle for å fange skarpe bilder. Kameraet er utstyrt med en elektronisk søker med 9,44 millioner punkter og hurtige oppdateringshastigheter som garanterer at motivene dine forblir i fokus uansett hvor dynamisk scenen er. 

Lynrask fotografering
For første gang kan du oppleve en lynrask lukkerhastighet på 1/80 000 sekund, som lar deg fryse øyeblikk som øyet ikke kunne oppfatte. Synkronisering med blits kan tilpasses til hvilken som helst lukkerhastighet.

For profesjonelle
Alpha 9 III er utformet med profesjonelle i tankene, med fokus på komfort og hastighet. Kameraet tilbyr en robust design, med et nytt grep for forbedret håndtering. Med en 4-akset berøringsskjerm, nye tilpassbare knapper og forbedret tilkobling, er det designet for å møte kravene til profesjonelle fotografer.

Når tar KI jobben fra fotografene?

Amnestys KI-tabbe går verden rundt

Vanskelig felt dette. Bildet til høyre fremstår som et dokumentarbilde, men det er ikke virkelig. Dette og flere andre bilder brukt av Amnesty er merket nederst i venstre hjørne med teksten «illustrasjoner produsert av kunstig intelligens».

John Peder Egenæs, som er generalsekretær i Amnesty International Norge, fortelelr til Faktisk.no at bildene ble laget og brukt fordi aktivister og organisasjoner i Colombia, som hadde vært aktive i demonstrasjonene, ba Amnesty om ikke å bruke reelle bilder.

Falske bilder av Trump-arrestasjon sprer seg

Bilder laget med kunstig intelligens (KI) byr på nye utfordringer, men flere av teknikkene som kan benyttes for å avsløre gamle forfalskninger, kan også benyttes på KI-genererte bilder. I tillegg finnes det noen spesifikke tips som er ekstra relevante for KI-genererte bilder.

Om å skape bilder ved hjelp av KI

Fin introduksjon til bilder og kunstig intelligens, "Love In The Time Of Cholera", der Eryk Salvaggio forstår slike bilder som infografikk, snarere enn fotografiske bilder. Opplysende:

New Visions – The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media

Seif Kousmate, WAHA / Untitled, 2021. Courtesy of the artist.

I denne andre utgaven av triennalen vises verk som tøyer grensene for fotografi, og som utforsker høyaktuelle temaer som ressursutvinning, energifordeling og datahøsting.

Arbeidene til de 22 kunstnere som er med i utstillingen, tar for seg energiproduksjon og -distribusjon, utvinningen av natur- og menneskeskapte ressurser – fra olje til data – og de økologiske, sosiale og politiske konsekvensene av disse aktivitetene. Kunstnerne og verkene deres har bånd til Norge, Midtøsten, Nord-Afrika, Øst-Europa og Sentral-Asia – områder som knyttes sammen av råvareøkonomier.

New Visions 2023 viser flere nye bestillingsverk, og noen av dem er spesiallaget til utstillingssalene på Henie Onstad.

Arbeidene gir publikum muligheten til å dykke ned under overflaten på leting etter undersjøiske datakabler, og å observere geologiske endringer fra fugleperspektiv. Kunstnerne presenterer lys både som en informasjonskilde og som et redskap for å kontrollere hva som er synlig. De utforsker nasjonal identitetsbygging ved å bruke tradisjonelle symboler, ornamenter og mønstre på nye måter.

Mange av verkene kombinerer fotografi med ukonvensjonelle materialer, som salt, alger, silikon, bomull og simulering av glass produsert av radioaktivt avfall. Andre utforsker nye teknologier som kunstig intelligens og syntetisk apertur-radar – radarsignaler som sendes tilbake når de treffer overflater, og omgjøres til bilder – og rollene disse har i overvåkning og planetarisk observasjon.

Triennalens tittel spiller på den ungarske kunstneren og fotografen László Moholy-Nagys tekst A New Instrument of Vision (1932), som hadde stor innflytelse på utviklingen av eksperimentell fotografi på 1900-tallet. I de første tiårene av forrige århundre bidro fotografiet til et nytt blikk på en stadig mer mekanisert og industrialisert verden. På samme vis bruker dagens kunstnere fotografi til å utforske vår stadig tettere sammenfiltring med maskiner og prosesser for automatisering og utvinning.

Utstillingen følges av en omfattende publikasjon på engelsk, med Susanne Østby Sæther som redaktør. Publikasjonen inkluderer et forord av Caroline Ugelstad, en introduksjon av Inga Lāce, Reem Shadid og Susanne Østby Sæther samt et essay av Dr. Eglė Rindzevičiūtė – i tillegg til presentasjoner av kunstnerne og deres verk. Den er designet av ANTI ved Håkon Stensholt og utgitt av Mousse Publishing og Henie Onstad Kunstsenter

KI bilde vinner fotokonkurranse

Lenge siden sist, og passende nok handlet forrige post om at retusjerte bilder skal merkes i reklame.

Videre The book of Veles, jOnas Bendiksens skråblikk på byen Veles i Nord -Makedonia. Fotografiene i den 'nye' Book of Veles fletter sammen to forskjellige historier om 'Veles' historiene, som representerer historisk og nåværende innsats for å produsere desinformasjon og kaos.

Siden den gang har problemstillingen blitt spisset, for å si det forsiktig. Bildet av de to kvinnene er fra serien Pseudomnesia, av Boris Eldagsen. Det er laget ved hjelp av en tjeneste for å generere bilder med kunstig intelligens. Eldagsen sendte inn bilder til ulike konkurranser som ikke forbød KI-genererte bilder. I Sony World Photography Award, vant det ene bildet klassen Kreativitet.

Eldagsen ønsket debatt om KI, og hvilken plass det har i fotografiet. Boris Han valgte å ikke ta imot prisen, men snart vil det være umulig å skille mellom et KI-generert bilde fra et fotografi.

• Et intervju med Boris Eldagsen
• Facebooksida til Boris Eldagsen.