 |
| Dag Alveng (1953-) Asylum No. 2, 1981/ 1986 – 1987 Sølvgelatin på barytt. Preus museums samling (NMFF.000393-1) |
Utstillingen er todelt: en historisk del gir et tilbakeblikk gjennom bilder, intervjuer, arkivdokumenter og tekst. Denne delen tar for seg etablerte sannheter, og undersøker samtidig om det er andre deler av historiene som til nå har vært undereksponert.
Den andre delen av utstillingen presenterer ni unge kunstnere som er aktive på den norske kunstscenen i dag: Andrew Amorim (f. 1983), Bjarne Bare (f. 1985), Thora Dolven Balke (f. 1982), Espen Gleditsch (f. 1983), Jason Havneraas (f. 1978), Kamilla Langeland (f. 1989), Kaja Leijon (f. 1980), Magne Lyngvær (f. 1988), Linn Pedersen (f. 1982)
Disse kunstnere er valgt med tanke på å gjenspeile mangfoldet av innfallsvinkler til fotografi som kunstnerisk uttrykk. Det vises både utdrag fra tidligere utstillinger og nye verk.
Initiativtakerne bak Fotogalleriet var Dag Alveng (1953- ) og nå avdøde Tom Sandberg (1953-2014). Som studenter i England hadde de to møtt et samfunn der fotografi som kunstnerisk uttrykk var langt mer etablert enn i Norge. Drivkraften bak galleriet var et ønske om å etablere et visningssted for norsk og internasjonalt fotografi i Oslo. Med idealisme og dugnad klarte de å etablere et galleri som med få unntak har holdt åpent i 40 år. 5. september 1977 kunne publikum entre lokalet i Oscarsgate 50 A for å se galleriets første utstilling med Raymond Moor og Paul Hill.
Forståelsen av fotografi som kunst har siden gjennomgått en markant endring, både innen de etablerte kunstinstitusjonene og blant det brede publikum. På 1970-tallet var det bare Henie Onstad Kunstsenter i Bærum av de etablerte kunstinstitusjonene som aktivt inkluderte fotografi i sitt utstillingsprogram. For kunstnere som arbeidet med fotografi var situasjonen vanskelig. Det fantes få visningssteder og det manglet stipendordninger.
Samtidig markerer 1970-tallet på flere måter en endring. Forbundet Frie Fotografer, som etableres i 1974, hadde allerede startet forhandlinger om å sikre stipender og rettigheter for kunstnere som arbeidet med fotografi. Når Fotogalleriet åpner blir det et viktig samlingspunkt og et kraftsenter i arbeidet med å fremme fotografi som kunstnerisk uttrykk. Galleriet blir et møtepunkt og tilbyr ikke bare utstillinger og utstillingsplass. De arrangerer også foredrag og workshops med nasjonale og internasjonale fagpersoner. I 1979 blir galleriet en stiftelse og i 1983 får de en prøveordning med finansiering fra kulturdepartementet. Idealisme og dugnadstimene har gitt avkastning og fra 1986 får stiftelsen en fast post på statsbudsjettet. Fra å være en outsider i kunstfeltet kan man si at fotografiet ble allment akseptert på 1990-tallet, på lik linje med maleri, grafikk og skulptur.
Utstillingen tar for seg etablerte sannheter, og undersøker samtidig om det er andre deler av historiene som til nå har vært undereksponert. Fotogalleriets virksomhet samt miljøet rundt galleriet har en sentral plass, men rammen innebefatte andre aktuelle problemstillinger som omhandler etableringen og institusjonaliseringen av fotografi som kunstnerisk uttrykk i Norge. Slik vil de besøkende møte en flerstemt utstilling med en åpen og demokratisk historiefremstilling.
Kilde: The Young Lions | Preus museum
Den andre delen av utstillingen presenterer ni unge kunstnere som er aktive på den norske kunstscenen i dag: Andrew Amorim (f. 1983), Bjarne Bare (f. 1985), Thora Dolven Balke (f. 1982), Espen Gleditsch (f. 1983), Jason Havneraas (f. 1978), Kamilla Langeland (f. 1989), Kaja Leijon (f. 1980), Magne Lyngvær (f. 1988), Linn Pedersen (f. 1982)
Disse kunstnere er valgt med tanke på å gjenspeile mangfoldet av innfallsvinkler til fotografi som kunstnerisk uttrykk. Det vises både utdrag fra tidligere utstillinger og nye verk.
 |
| Thora Dolven Balke (1982-), Eureka, 2012. Polaroid. I kunstnerens eie. |
Forståelsen av fotografi som kunst har siden gjennomgått en markant endring, både innen de etablerte kunstinstitusjonene og blant det brede publikum. På 1970-tallet var det bare Henie Onstad Kunstsenter i Bærum av de etablerte kunstinstitusjonene som aktivt inkluderte fotografi i sitt utstillingsprogram. For kunstnere som arbeidet med fotografi var situasjonen vanskelig. Det fantes få visningssteder og det manglet stipendordninger.
Samtidig markerer 1970-tallet på flere måter en endring. Forbundet Frie Fotografer, som etableres i 1974, hadde allerede startet forhandlinger om å sikre stipender og rettigheter for kunstnere som arbeidet med fotografi. Når Fotogalleriet åpner blir det et viktig samlingspunkt og et kraftsenter i arbeidet med å fremme fotografi som kunstnerisk uttrykk. Galleriet blir et møtepunkt og tilbyr ikke bare utstillinger og utstillingsplass. De arrangerer også foredrag og workshops med nasjonale og internasjonale fagpersoner. I 1979 blir galleriet en stiftelse og i 1983 får de en prøveordning med finansiering fra kulturdepartementet. Idealisme og dugnadstimene har gitt avkastning og fra 1986 får stiftelsen en fast post på statsbudsjettet. Fra å være en outsider i kunstfeltet kan man si at fotografiet ble allment akseptert på 1990-tallet, på lik linje med maleri, grafikk og skulptur.
 |
| Tom Sandberg (1953-2014) Uten tittel, 1979. Sølvgelatin på barytt. Preus museums samling (NMFF.000442) |
Kilde: The Young Lions | Preus museum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar