Leica M-D (typ 262)

Leica gjør trolig det eneste riktige når de til grader går up-market med sitt nye M-D (typ 262). Dyrt, men dermed også eksklusivt, og et statement for den som vil signalisere at vedkommende holder på med fotografering "i sin rene og uforfalskede form". Bare tull egentlig, men kanskje ikke uten betydning allikevel. Dette er no-nonsene, med funksjonene sentrert rundt lukkertid, blenderåpning, avstand og ISO-følsomhet.

De viktigste tekniske egenskapene som særpreger kameraet:

• Helt uten Live View-funksjon, videofunksjon og skjerm
• Lukkeren er så stille at den knapt høres
• 24 MP CMOS bildebrikke
• Leica Maestro-prosessor
• ISO-signalforsterkning opp til 6.400
• Produsert i Tyskland

Leicas kameraer har alltid vært kjent for sitt lave lydnivå, og har vært og er et favorittmerke for fotografer som har behov for stille fotografering i rettssaler og liknende situasjoner. Det er derfor helt i tråd med denne gode konstruksjonsmessige tradisjonen at Leica understreker kameraets lave lydnivå. I enkeltbildemodus har Leica M-D en opptaksfrekvens på to bilder i sekundet, noe som øker til tre bilder i sekundet i kontinuerlig opptaksmodus.

Når man fotograferer med Leica M-D (typ 262) vil bildene lagres som råfiler i DNG-formatet. Denne inneholder all informasjon som trengs for å behandle bildet videre og konvertere det i et bildebehandlingsprogram som kan lese DNG-filer.

Leica fokuserer på holdbarhet, pålitelighet, lang levetid og tidløshet viktigst, og kombinert med vektleggingen av funksjon fremfor det mest "moderne" har Leica altså valgt å komme med et digitalt kamera uten noen form for skjerm. Vi tenker at dette er noe som taler til Leicas fordel; de signaliserer tydelig hva de tilbyr sine kunder og at funksjon og soliditet i enhver forstand forblir høyeste prioritet for Leica. Justeringen av signalstyrken foregår med ISO-hjulet på baksiden. Kameraets topplate er utført i solid messing og bringer tankene hen på Leica M9. En detalj som vitner om at Leica i denne modellen har fremelsket et diskret uttrykk, er at den kjente røde Leica-logoen er utelatt fra kameraet. Den som kjenner Leica og har evnen til å se kvalitet, oppfatter uansett hva det er snakk om uten å trenge noen iøynefallende logo.

Leica M-D (typ 262) er basert på Leica M (typ 262). Kameraets Leica Max CMOS-sensor er tilpasset ISO-verdier opp til 6.400, og tanken bak er at det skal være godt egnet for fotografering i tilgjengelig naturlig lys uten behov for kunstlys. Bildebrikken er i 24 x 36 mm - "fullformat" som er standarden for høytytende digitale kameraer basert på småbildeformatet. Antallet megapiksler er 24, og Leica oppgir at brikken er tilpasset både M- og R-objektiver. Leica kaller bildebrikken "Maestro" og dette er en type de også benytter i sine S-modeller og som skal gi meget høy bildekvalitet og rask prosessering.

Det er åpenbart Leica M-D (typ 262) bærer preg av en rendyrkning av Leicas filosofi. Uten en skjerm fremstår kameraet som et instrument hvor alt som kan trekke oppmerksomheten vekk fra motivet er fjernet, bare fotografen og motivet gjenstår. Slik må Leica ha tenkt.

Leica M-D (typ 262) har veiledende pris kr. 63.000,- inkl. mva. og er i salg når dette skrives. Pakken inkluderer foruten kamerahus en bærerem i lær. Noe skal man jo få med når man betaler såpass :)