Kodaks skjebne er skolebokeksempelet på et ødeleggende møte med det som kalles disruptive teknologier. Kort fortalt er det snakk om at en etablert markedsleder går til grunne som følge av ny teknologi som totalt forandrer en bransje.
Selskapet var lenge markedslederen innen kameraer, film og fotoprodukter, og hadde på et tidspunkt flere enn 50 000 ansatte. Dette takket være brukervennlige, rimelige produkter og effektive reklamekampanjer som spilte på det å bevare de viktige øyeblikkene i livet – the Kodak moments. Så kom øyeblikket Kodak selv ikke klarte å fange: introduksjonen av digitale kameraer.
Kodak laget selv markedets første digitalkamera. De valgte imidlertid å ikke satse på det, og gikk dermed glipp av en gyllen mulighet. Det var altså Kodak selv som oppfant og patenterte den digitale kamerateknologien som senere skulle få selskapet i knestående.
– I Kodak trodde vi at dersom ikke vi satset på den digitale teknologien, ville heller ikke resten av verden gjøre det. Vi var jo tross alt det beste fotoselskapet. Ren fornektelse, sa Antonio Perez, som i mange år var administrerende direktør for Kodak, til Aftenposten i 2014.
De nostalgiske føringene kan også ha påvirket lederenes beslutninger. I møtet med disruptiv innovasjon, handler det minst like mye om menneskelig adferd og vilje til omstilling, som om teknologien i seg selv.
– Det handlet nok om mennesker som prøvde å beskytte det de selv kunne best. Alle i ledelsen av selskapet kom fra film, det var film de kunne. Og lønnsomheten på film var helt fantastisk. Det gjorde det vanskelig å gi slipp på det, sa Perez til Aftenposten.
Kilde: IT praten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar