Utstillingen «Image Support» i Bergen kunsthall befatter seg på ulike måter med «konstruksjon» av bilder, gjennom å utforske ideer omkring de produksjons-. reproduksjons- og resepsjonsprosessene som bildet til enhver tid inngår i.
I arbeidene til Eileen Quinlan og Lucas Blalock benyttes fotografiet ikke bare til å avbilde eller dokumentere en virkelighet utenfor kameralinsen, men tas også i bruk som et teknisk verktøy hvor bildet skapes eller lokaliseres via fotografiets kjemiske eller digitale apparatur.
Quinlan bearbeider fotografiet ved å skrape direkte inn i den analoge negativen, eller ved å utsette filmen for etsende kjemiske prosesser. I andre verk benytter hun en skanner til å produsere en slags «antiabstraksjoner» ved hjelp av speil og gjenstander som beveges over skannerens overflate.
Blalock begynner ofte med et iscenesatt tablå av objekter i studio (et slags stilleben) som han fotograferer med analog film, men som i etterkant bearbeides digitalt i redigeringsverktøy som Photoshop. Blalocks arbeider inntar slik en tvetydig og kompleks posisjon mellom det analoge og det digitale fotografiet.
Marieta Chirulescu og Ann Cathrin November Høibo arbeider med medier som maleri, skulptur og tekstil, men også disse kunstnerne befatter seg med lignende manipulasjons- og produksjonsprosesser.
Chirulescu benytter også skannere og digitale redigeringsverktøy som virkemidler i sin arbeidsprosess. I hennes store, minimalistiske lerreter kommenteres maleriets mediespesifisitet, samtidig som verkene rommer en kompleks materiell lagdeling hvor både en taktil materialitet og virtuelle materialer og billedlige rom settes i spill.
Høibos arbeider er på mange måter de mest skulpturelle i utstillingen, og utforsker den iboende materialiteten i en rekke funne og bearbeidede tekstiler, stoffer og objekter. I hennes håndvevde tepper aner man en improvisert og personlig, men samtidig nesten mekanisk produksjonsprosess. Med veven som verktøy eksponeres ytterligere en billedskapende «teknologi», om enn mer håndverksbasert og manuelt basert.
Gjennom sine ulike atelierbaserte arbeidsformer, befinner alle de fire kunstnerne seg i et grenseland mellom det å skape bilder, og det å lokalisere bilder. Det endelige verket oppstår via en selvrefleksiv materialutforsking, en prosess som legger til rette for improvisasjon og utforskning, og som tillater at tilfeldigheter og «feil» fra produksjonen ofte blir avgjørende for den billedskapende prosessen. Et kunstverks materiale er ikke bare et fysisk fundament, eller underbygning (support) for et bilde, men i mange tilfeller utgjør denne underbygningen både bildet selv og verkets innhold.
Lucas Blalock (f. 1978) bor og arbeider i New York.
Marieta Chirulescu (f. 1974) bor og arbeider i Berlin og Roma.
Ann Cathrin November Høibo (f. 1979) bor og arbeider i Kristiansand.
Eileen Quinlan (f. 1972) bor og arbeider i New York.
Utstillingen følges også av en katalog, med tekster av kuratorene Martin Clark og Steinar Sekkingstad, samt kunsthistoriker og -skribent Monica Westin.
Kilde: Bergen Kunsthall
I arbeidene til Eileen Quinlan og Lucas Blalock benyttes fotografiet ikke bare til å avbilde eller dokumentere en virkelighet utenfor kameralinsen, men tas også i bruk som et teknisk verktøy hvor bildet skapes eller lokaliseres via fotografiets kjemiske eller digitale apparatur.
Quinlan bearbeider fotografiet ved å skrape direkte inn i den analoge negativen, eller ved å utsette filmen for etsende kjemiske prosesser. I andre verk benytter hun en skanner til å produsere en slags «antiabstraksjoner» ved hjelp av speil og gjenstander som beveges over skannerens overflate.
Blalock begynner ofte med et iscenesatt tablå av objekter i studio (et slags stilleben) som han fotograferer med analog film, men som i etterkant bearbeides digitalt i redigeringsverktøy som Photoshop. Blalocks arbeider inntar slik en tvetydig og kompleks posisjon mellom det analoge og det digitale fotografiet.
Marieta Chirulescu og Ann Cathrin November Høibo arbeider med medier som maleri, skulptur og tekstil, men også disse kunstnerne befatter seg med lignende manipulasjons- og produksjonsprosesser.
Chirulescu benytter også skannere og digitale redigeringsverktøy som virkemidler i sin arbeidsprosess. I hennes store, minimalistiske lerreter kommenteres maleriets mediespesifisitet, samtidig som verkene rommer en kompleks materiell lagdeling hvor både en taktil materialitet og virtuelle materialer og billedlige rom settes i spill.
Høibos arbeider er på mange måter de mest skulpturelle i utstillingen, og utforsker den iboende materialiteten i en rekke funne og bearbeidede tekstiler, stoffer og objekter. I hennes håndvevde tepper aner man en improvisert og personlig, men samtidig nesten mekanisk produksjonsprosess. Med veven som verktøy eksponeres ytterligere en billedskapende «teknologi», om enn mer håndverksbasert og manuelt basert.
Gjennom sine ulike atelierbaserte arbeidsformer, befinner alle de fire kunstnerne seg i et grenseland mellom det å skape bilder, og det å lokalisere bilder. Det endelige verket oppstår via en selvrefleksiv materialutforsking, en prosess som legger til rette for improvisasjon og utforskning, og som tillater at tilfeldigheter og «feil» fra produksjonen ofte blir avgjørende for den billedskapende prosessen. Et kunstverks materiale er ikke bare et fysisk fundament, eller underbygning (support) for et bilde, men i mange tilfeller utgjør denne underbygningen både bildet selv og verkets innhold.
Lucas Blalock (f. 1978) bor og arbeider i New York.
Marieta Chirulescu (f. 1974) bor og arbeider i Berlin og Roma.
Ann Cathrin November Høibo (f. 1979) bor og arbeider i Kristiansand.
Eileen Quinlan (f. 1972) bor og arbeider i New York.
Utstillingen følges også av en katalog, med tekster av kuratorene Martin Clark og Steinar Sekkingstad, samt kunsthistoriker og -skribent Monica Westin.
Kilde: Bergen Kunsthall
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar