Gjør Sony slutt på duopolet?

Gjør Sony slutt på duopolet? spør Toralf Sandåker. Sonys lanserte nylig Alpha A7rII med fullformat, robust og værtett konstruksjon, 42 Mp bakbelyst CMOS og 5-veis bildestabilisator er spesifikasjonene i en klasse for seg.

Speilrefleks er ikke like ’hot’ lenger, og på det eneste området der kamerasalget ikke synker – speilløse systemkameraer – er Nikon og Canon mygger i den store sammenhengen. Blant de speilløse er Sony alene om å dekke hele bredden fra profesjonelle fullformatkameraer til svært kompakte APS-C-kameraer og avanserte kompaktkameraer. Samtidig med at Sony presenterte Alpha A7rII presenterte de også nye utgaver av de mest avanserte kompaktkameraene i Cyber-shot-serien – RX100 IV og RX10 II – begge med 4K video og ekstrem ytelse.

Canon og Nikon kjører foreløpig safe. De kommer stadig med nye og utmerkede produkter, men ikke i samme takt som f.eks. Sony, og endringene er bare sjelden oppsiktsvekkende. Dette er god business. Utviklingstakten er lav, utviklingskostnadene er skåret ned, fokuset er på salg, og ikke minst: Canon og Nikon vet at de har kameraer som leverer varen, lite å bevise, og ikke minst et system med optikk og tilbehør ingen kan matche. 

Dette minner imidlertid om en type utvikling som en har sett innenfor en rekke bransjer, der såkalte disruptive teknologier: Ifølge den amerikanske økonomen Clayton Christensen er det tre ting som kjennetegner det han kaller en forstyrrende teknologier (“disruptive technologies”):

1. Løsningene har i utgangspunktet størst appell til brukere som blir oppfattet som mindre interessante - av de etablerte selskapene i et marked
2. Løsnigene er tilsynelatende dårligere enn de teknologiene som allerede er etablert som toneangivende innenfor markedet.
3. Aktører med en etablert posisjon må gå gjennom en periode med lavere fortjenestemarginer, dersom de skal ta i bruk forstyrrende teknologier.

Uttrykket disruptive teknologier ble introdusert i artikkelen «Disruptive Technologies: Catching the wave» (1995). Artikkelen var rettet mot ledere som foretar beslutninger i selskaper i stedet. Christensen forklarer hvorfor etablerte og veldrevne firmaer (kan dette være Canon og Nikon?) kan feile gjennom å "gjøre alt riktig" (f.eks, stadig forbedring av kvalitet og tett oppfølging av eksisterende kunder).

Ifølge Christensen mislykkes de nettopp fordi de fortsetter å forbedre seg på det som gjorde dem store, og ignorerer andre muligheter. Dette kalles “the innovator's dilemma”. For å lykkes bør disse firmaene også investere i mindre lukrative markedssegmenter og utvikle et produkt av lavere kvalitet (disruptiv teknologi) for disse.

Kilde: f32.no