Fra synsmaskiner til Instagram

I hele 2015 feirer Preus museum 20 år som nasjonalt fotomuseum. Museet byr både på ukjente objekter for å fortelle annerledes historier, og kjente ikoner fra fotohistorien. Bli med på en spennende reise helt fra førfotografisk tid, med synsmaskiner som ble brukt som underholdning og fram til dagens bildedelingskultur.

Dmitri Baltermans, Grief, 1941. Preus museums samlinger.
Fotografiets offisielle fødselsår er 1839, men tiden før fotografiet ble også brukt til å «oppdra» mennesker til subjektive betraktere. Vi viser fram mange «synsmaskiner» som viser hvordan bilder kunne brukes til både underholdning og undervisning. Flere av maskinene leker med synsbedrag og gir morsomme og spennende aha-opplevelser også i dag!

I dag omgir vi oss med flere bilder enn noen gang, og behovet er stort for å styrke bevisstheten rundt hva et fotografi er og kan være. Tenk på hvilken betydning fotografiet har for forskning og medisin, for reklame og presse, for vår oppfatning av verden og forestillinger om andre folkeslag, for våre minner om barndommen, for våre reisedrømmer og kunstopplevelser; de aller fleste som kjenner til Mona Lisa har ikke vært i Louvre, men sett en fotografisk reproduksjon.

Hver måned i jubileumsåret presenteres en ny fotograf fra samlingen på «Wall of Fame», det gir muligheten til å fordype seg i en enkelt fotografs virke.



Utstillingens temaer

Minnefotografi – fra album til Instagram
Har du tenkt på at fotografi alltid har vært et sosialt medium? Der vi i dag benytter Facebook, Twitter og Instagram, brukte dine forfedre fotoalbumet både for å skape en identitet og som utgangspunkt for samtaler.

Prosesser 1839-2015
Fotografi er avbildning. For å skape et fotografisk bilde må lys som kommer fra et eller flere objekter «fanges» på et lysfølsomt materiale ved hjelp av et kamera. Med negativ/positivprosessen fikk verden tilgang til et relativt rimelig verktøy for å mangfoldiggjøre bilder.

Forbedringene av fotoutstyr, film, positivmateriale og kjemi har bidratt til å gjøre det mulig for fotografene å ta raskere, nye og ofte bedre bilder.

Locomotion
Vi kaller fotografier øyeblikksbilder. Vet du at de første fotografiene langt fra var knipset, men derimot iscenesatte opptak eksponert over lang tid? Først i 1878 ga tekniske nyvinninger Eadweard Muybridge (1830-1904) muligheten til å fryse øyeblikk og ta bilder av bevegelser som øyet ikke kan oppfatte.

Vitenskap
Mange forskere er avhengig av å dokumentere sin forskning gjennom bilder. Har du tenkt på hvor lite forskning du hadde kjent til hvis fotografiet aldri var oppfunnet?

Makt og demokrati
Har du tenkt over hvor viktig fotografiet er for demokratiet? Ved overgangen til 1900-tallet kunne man trykke fotografier sammen med tekst, og fikk etter hvert telefotografi. Fotografiet er dermed et av de viktigste redskap for å forvalte de «sanne» historiene, synliggjøre minoriteter og urett, men kan også bidra til propaganda og maktmisbruk.

Jorden rundt
Fotografiet er skreddersydd for de som vil utforske og kartlegge både det kjente og det ukjente. Hvor mange land, mennesker og steder hadde du «sett» hvis du ikke hadde sett det i et fotografi? I dag er det ingen som reiser på ferie uten et kamera – om det så bare er med mobilkamera!

Portrett
Har du med deg et fotografi av noen du er glad i eller liker? Før fotografiet var det bare samfunnstopper eller bibelens personer som ble «portrettert». Fra 1840 gikk man til fotografen, nå fotograferer vi oss selv, familie og venner og legger bildene ut på nett.



Det markedsstyrte bildet
Har du tenkt over hvor ofte du kjøper noe du har sett på reklamebilder? I det 20de århundre har reklame- og motefotografi vokst fram som en egen sjanger. Det har gjort at fotografier både er en vare og selger varer.

Akt til porno
Menneskekroppen er et av de mest fotograferte motivene. Når går et fotografi av en kropp fra å være vakker til å bli pornografi? Vi har ikke svaret. Det handler om den som ser.

Kunst og fotografiHar du noen gang tvilt på om fotografier kan være kunst? Debatten om hvorvidt fotografi er kunst eller teknikk, har pågått siden fotografiets begynnelse. Mennesker fotograferer, ikke kameraet, akkurat som det er mennesker som skaper musikk, ikke gitaren. Fotografier er like individuelle som fotografene. Noen fotografer er store kunstnere!

En rekke ulike arrangementer og seminarer tar utgangspunkt i samlingen og skal synliggjøre den store bredden og muligheten for å fortelle et utall av historier som er flettet i hverandre. Historiene forteller ikke bare fotografiets historie, men utviklingen av det moderne samfunnet og det individualistiske moderne mennesket som betrakter gjennom samlingens synsmaskiner og førfotografiske apparater. Arrangementene annonseres her.

Museet gir i august ut en bredt anlagt jubileumsbok om samlingen med bidrag fra rundt 20 eksterne forfattere. Boka gis ut av Forlaget Press med bokdesign av anerkjente Rune Døli/modest som designet den prisbelønnede boka «Elisabeth Meyer – Rapporter fra verden 1920-1950» for Preus museum.

Preus museum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar