Sigma dp2 Quattro

Sigma holder liv i bildebrikkeprodusenten Foveon, som har kommet med fjerde generasjons ("quattro") Foveon X3-brikken. Bildebrikken er bygd opp i flere lag der fotodiodene ligger under hverandre i tre lag. Dette skiller seg radikalt fra de tradisjonelle Bayer-sensorer der hvert bildepunkt er tilordnet én av de tre fargene ved hjelp av en matrise av RGB-filtre.

Foveon oppnår høy oppløsning fra en relativt liten sensor, jevne overganger og presis fargegjengivelse. Det øverste laget på den nye brikken har en oppløsning på 20 MP, mens de to underliggende lagene har 4,9 MP hver. Etter at det hele er slått sammen i elektronikken ender dette med filer på 39 megapiksler.

Som tidligere kommer kameraene i tre utgaver, med fastmontert optikk som tilsvarer henholdsvis 28 mm (dp1), 45 mm (dp2) og 75 mm (dp3), alle med en maksimal blenderåpning på 2,8.

Bildekvaliteten er i klasse med digitale mellomformatkameraer, selv om bildebrikken kun er i APS-C-format. Bedre bildekvalitet for pengene får du rett og slett ikke, siden prisen ligger rundt åtte tusen kroner. Siden alle kameraene har svært gode objektiver gir det faktisk mening å kjøpe mer enn ett.

foto.no har testet dp2 og konkluderer slik:

Hvis du vet nøyaktig hva du kjøper og aksepterer begrensningene, får du en eventyrlig bildekvalitet for 8000 kroner. Man må minst opp i D800-klassen for å komme i nærheten, kanskje til og med et mellomformatkamera. Derfor er det naturlig at man må ta noen kompromisser med på kjøpet, men noen av dem virker unødvendige. Mangelen på søker og/eller vribar skjerm er eksempler på klare minuspunkter som det burde vært enkelt for Sigma å gjøre noe med. Et annet irritasjonsmoment er den tvilsomme gummiproppen man har brukt for å dekke SD-kortet. Den står ikke i stil med det massive kvalitetsinntrykket resten av kameraet gir. Men Sigma dp2 Quattro er ypperlig for landskap og arkitektur – og det fungerer brukbart i studio eller til gatefotografering. Derimot holder det ikke tritt hvis ting går unna og du må være rask.