Mange vil nok si at jeg prater tull når jeg hevder at mobilkameraet har blitt et skikkelig fotografisk verktøy. Jeg forstår innvendingene, men etter å ha hatt en
Nokia 1020 i hendene i noen dager er jeg også overbevist om at kamerabransjen for alvor er utfordret av mobiltelefonene. Slik har det i og for seg vært lenge, rett og slett på grunn av mobilkameraenes tilgjengelighet - de er alltid med oss, og dermed der når de beste motivene dukker opp.
Ut av Nokiaen komer bildefiler på opp til 38 megapiksler. Det er mer enn fra
Nikon D810 og
Sony 7R, som begge har en bildebrikke på 36 megapiksler. I dette tilfellet er pikslene langt fra sammenlignbare. Kikker du på bildene nedenfor i 1:1 (klikk på linkene under bildene) vil du se mange svakheter, ikke minst når du beveger deg ut fra sentrum av bildet. Men bildene kommer fra en bitteliten linse, og en ditto bildebrikke. Skalert ned, gjerne med en algoritme som tar hensyn til optikkens begrensninger blir bildene imponerende.
Nokia 1020 leverer til og med DNG-filer, slik at du kan ha full kontroll med denne prosessen.
Råformat utgjør en forskjell, ikke minst når du har masse piksler å jobbe med.
Bildene nedenfor er tatt under ganske sammensatte lysforhold, og jeg våger påstanden: de kunne stått på trykk i de fleste medier, hva bildekvalitet angår. I en kjapp sammenligning opp mot noen av kameraene i hjemmet: en Panasonic GH1 (micro four thirds), et Panasonic FZ200 og et Fujifilm X20, kommer Nokiaen svært godt ut. Mange begrensninger, som fast blender, manglende zoom mm, men på plussiden kommer ekte lommevennlighet og
svært hederlige videoegenskaper.
Det mest spennende for en fotograf er kanskje hvordan kamerabransjen etter hvert vil respondere. Eller, kanskje aktører som Microsoft (Nokia) vil finne det for godt å nærme seg kameramarkedet for alvor. Kameraer blir i økende grad snakk om hvordan en utnytter den digitale informasjonen i software, og det er ikke gitt at det er dagens kameraprodusenter som er fremtidens vinnere.
