Dennis Fishing in the Chernobyl River, Siri Hermansen, 2012. |
Hermansen har oppsøkt to byer – Tsjernobyl og Detroit – som i dag er tunge symboler på en samfunnsutvikling som har havarert. Filmene dokumenterer hennes møter med mennesker i disse byene, som har etablert sine egne frisoner midt i ruinene av det som en gang var.
Bilindustrien i Detroit og atomteknologien og våpenindustrien i Tsjernobyl gjorde de to byene til politiske modellsamfunn i henholdsvis USA og det daværende Sovjetunionen. De var industrielle og teknologiske foregangsbyer og symboler på fremskritt og utvikling. Mens Tsjernobyl ble lagt øde som følge av en av de største kjernekraftulykkene verden har sett i 1986, har Detroit gjennom de siste tiårene opplevd økonomisk nedgang, stor arbeidsløshet, sosiale problemer og kriminalitet, og store deler av byen er etter hvert fraflyttet og lagt øde. Både Tsjernobyl og Detroit er på den måten blitt talende samtidsruiner.
Siri Hermansen, 'The world' |
interesserte turister og journalister til den forbudte og fraflyttede sonen på tretti kilometer omkring atomkraftverket i Tsjernobyl. Man får oppholde seg i denne strålingsutsatte sonen i maksimalt tre dager.
For de to unge mennene er dette området på paradoksalt vis og mot alle odds samtidig noe av et fristed og en oase – et paradis. De har tilpasset seg livet i sonen, og en av dem sier til og med at han blir syk når han forlater sonen. Tittelen henspiller på Alain Resnais’ film Hiroshima mon amour fra 1959, basert på Marguerite Duras’manus, som kretser omkring atombombens ødeleggelse av Hiroshima i 1945. Guidene i Hermansens film girallikevel sterkere assosiasjoner til Andrej Tarkovskijs film Stalker (1979) som også rommer en forbudt soneog en guide som dras mot denne som noe nærmest metafysisk.
Hermansen viser også fotografier tatt i Tsjernobyl, blant annet studier av trær som har utviklet abnorme trekk på grunn av den radioaktive strålingen. Disse blir stående som spøkelsesaktige påminnelser om den langvarige og underliggende naturkatastrofen atomulykken forårsaket. En skulptur bestående av utallige små bjeller som omkranser en trestamme henspiller på mer indirekte og imaginært vis til disse realitetene.
I den andre filmen, Land of Freedom (32 minutter), møter vi en gruppe kunstnere som har valgt å slå seg ned i de forlatte områdene i Detroit og ser dette som en mulighet til å leve på andre og mer bærekraftige måter, blant annet gjennom «urban farming», småskala-jordbruk hvor de dyrker sin egen mat som de også selger og bruker som byttemiddel. Deres forsøk på å gå nye veier blir i filmen hele veien kommentert av Larry D’Mongo, «king of the underground», som også deler sin kunnskap om Detroits fall fra å være en av USAs mest kosmoplittiske og velstående byer til dagens sosiale krise. D’Mongos tilnærming rommer samtidig en anerkjennelse av disse ungekunstnerne, både det de står for og deres bidrag til å gjenopprette lokalsamfunnet.
Siri Hermansen (1969) er utdannet ved Parsons School of Design i Paris (1991–1993) og Beaux-arts de Paris l’école Nationale Supérieure (1993–1997). Hun er for tiden Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo (2009–2013). Hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nordnorsk kunstmuseum, Norsk kulturråd og en rekke private samlinger i Norge, Sverige, Italia, Frankrike og Nederland. Hun deltar i øyeblikket på Regard Benin Biennial i Benin med de to filmene hun viser på Stenersenmuseet. De skal også vises på Venezia-biennalen neste sommer i utstillingen Personal Structure, kuratert av Karlyn Dejong, og videre på utstillinger i Kairo og Helsinki. Tidligere i år deltok Hermansen på Kortfilmfestivalen i Grimstad og i 2011 var hun blant annet med på utstillingen Nordic Art Today: Conceptual Debts, Broken Dreams, New Horizons i St. Petersburg. Hermansen har tidligere hatt separatutstillinger på RAM Galleri, Oslo (2009), og viste utstillingen Bipolar Horizon i Moskva, på
Hå gamle prestegård, Stavanger, og på Stenersenmuseet (2006–2007, også katalog). Hun planlegger utstilling på Interkulturelt museum i Oslo i 2013
Stenersenmuseet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar