Når tragedien rammer oss selv

Et bilde av statsminister Jens Stoltenberg som omfavner AUF-leder Eskil Pedersen, fotografert av Tommy Ellingsen, ble kåret beste pressebildet tatt i fjor. Et stort antall av de over 3000 innsendte bildene var tatt 22. juli og i dagene etter.

Dette bildet, tatt av Tommy Ellingsen, ble kåret til årets beste, norske pressebilde.

I en kommentar skriver Ellen Lande Gossner at det overraskende nok var få av de deltakende fotografene som hadde sendt inn bilder fra stedene der terrorhandlingene skjedde, færrest var tatt på Utøya. Nesten ingen deltok med bilder av drepte. Vi vet samtidig at det eksisterer mange, mer groteske bilder i fotografenes arkiver.
/../
Det oppsto en interessant situasjon da vinnerne i en annen fotokonkurranse, den mest prestisjetunge for verdens pressefotografer, World Press Photo (WPP), ble kjent for knappe to uker siden. For der, midt blant blodige bildekaruseller fra den arabiske våren, tsunamien i Japan og portretter fra Afghanistan finner vi en billedserie fra Utøya. Den svenske fotografen Niclas Hammarström fikk andrepremie i kategorien nyhetsserie for 12 bilder fotografert like etter massedrapene 22. juli.
/../
Når jeg ser gjennom de andre premierte bildeseriene og enkeltbilder i den prestisjetunge konkurransen, er det krig og konflikter som preger vinnerfotografiene. Slik er det hvert år, og hver gang synes jeg det er for mye, for voldsomt, jeg skulle så gjerne ønske at de i større grad premierte andre typer bilder.
/../
«I forrige uke trykket vi et bilde av et bombet barn fra Syria. Det fikk vi ikke en eneste reaksjon på», sa fotosjefen i VG, Gisle Oddstad, i en debatt om bildedekningen av 22. juli under fotoarrangementet Dok12 onsdag kveld.

I Dagsnytt 18 onsdag kveld uttrykte fotograf Morten Hvaal bekymring for fotodokumentasjonen fra 22. juli. «Det er tragedie i tragedien på Utøya at det ikke ser ut til å finnes noen skikkelig dokumentasjon». At norske fotojournalister ikke deltar i konkurranser med kontroversielle bilder fra terrorhandlingene er forståelig, men det er viktig at vi vet at bildene eksisterer, at vi kan se dem for å huske og forstå, når vi er modne for det.

Vi må også regne med at utenlandske fotografer velger å rette kamera og fokus mot oss når begivenheter av det verste slag rammer vårt land. Vi gjør det samme selv, når tragedien ikke har rammet oss selv.

Kilde: Morgenbladet