I Came Here

Torgny og Emil Trier leverer siste del av triologien:



Da Torgny Amdam skulle lage video til sin første singel som soloartist, ønsket han å gjøre noe annet enn den klassiske performance-videoen man så ofte tyr til. Resultatet er en liten "dokumentarfilm", som jeg fikk skikkelig sans for.



Del to:



Artist og filmskaper Emil Trier er intervjuet av montages.no:

Noe av det fineste i videoen, er hvordan det alterneres mellom det jeg oppfatter som dokumentariske opptak og andre mer stiliserte, oppsatte innstillinger. Hvordan kom dere i kontakt med rånemiljøet, og hvordan jobbet dere for å etablere den intimiteten filmen har mellom kamera og ungdommene?

E: – Premisset for denne videoen var å fange “spiriten” på Notodden. Jeg var veldig opptatt av at aktørene ikke skulle bli for manierte foran kameraet, det var også viktig at vi var på besøk hos dem. Vi dro opp og gjorde en befaring før opptak og i den prosessen viste vi vår entusiasme og nysgjerrighet for dette fenomenet. Jeg tror de lokale gutta synes det var kult at det kom en gjeng fra Oslo, og ville lage film om dem.

Samtidig oppfatter jeg deler av videoen som veldig nærgående, endog avslørende – hvor klar var de over vinklingen det ville få i klippen? Den gravide dama, fyren som nær sagt bånsker en Bacardi-flaske etc.. Hvordan oppfatter de selv selv, hva tenker de om eksponeringen de får i filmen?

T: – Jeg tror selvforståelsen til rånere – sammenflettingen av ironi, posering, genuin gi-faen holdning og ektefølt harryhet – er mye mer finstemt og rik enn det folk fra den kulturorienterte og urbane middelklassen makter å ta innover seg. Her er det snakk om en heftig og lite oversiktlig miks av ungdommelig råskap, bevisst iscenesettelse, kjedsomhet, oppfinnsomhet, arbeiderklassesensibilitet, overdrivelse og humor, det er ihvertfall inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha vært med på innspillingen. Og dessuten er ikke dette miljøet homogent, men befolkes av en rekke forskjellige personligheter og temperaturer.

Se også I came here