Debatt om Kongehusets bilder

Hans Jørgen Brun kom med kritikk av Kongehusets bilder. Fotografen som får gjennomgå er Sølve Sundsbø.

Det jeg først og fremst lærer av den saken er at en skal passe seg for å bli tilbakeskuende når en begynner å trekke på mye erfaring. Brun får riktignok støtte fra Magnar Fjørtoft, som "nye bildene fungerer utmerket i vennealbumet", men stort lenger strekker han seg ikke.

Det er egentlig noe litt trist over Brun når han blant annet skriver: "Nå er vi altså kommet så langt i dette landet at avisene henvender seg til moteredaktører og andre for å gi en faglig uttalelse om portrettbildene av de kongelige. Det blir som å be Marianne Aulie kommentere Magnus Carlsens siste sjakkparti." - dette er i like stor grad en fortelling om en fotograf som tiden har løpt fra, men som fremdeles mener at ting var så mye bedre før.

Brun trekker fram bildene markert med rød pil, og ber om en vurdering av disse. Kriteriene for bedømmelsen er, ifølge Brun, "de vanlige":

1) Belysning og valg av lyskilde
2) Oppstilling, linjer,organisk posering og anatomi
3) Komposisjon, bakgrunn, bruk av flater og location
4) Ansiktsuttrykk og bevegelse

Vurder selv! Etter min mening er det en soleklar "taper" i dette utvalget, og det er bildet av Kongen i profil. Det må bomme på alle Bruns fire punkter. En kan diskutere hvorvidt den grå bakgrunnen tjener motivene, men uansett er det langt bedre enn kongeblått, som gjerne ble brukt før i tiden.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å ta en skikkelig gjennomgang, men oppdager at Isidor Åstrøm allerede har gjort en skikkelig vurdering. Konklusjonen er også lett å si seg enig i.

Jeg synes Sølve Sundsbø har gjort en hedelig jobb. De bildene som er tatt i naturlige omgivelser er fine (med unntak av Kongen i profil med frakk), og han har greid å gjøre en relativt ufotogen kongefamilie så pen som mulig. Og det er ikke hvem som helst som kan gjøre etter ham. Det betyr at han har greid å få modellene til å føle seg relativt komfortable i situasjonen. Kronprinsesse Mette Marit er rett og slett vakker på de fleste bildene. Men studiobildene er en annen historie med unntak av Kronprinsens og Kronprinsessens enkeltvise skulderportretter. Hva med å slette studiobildene og velge flere utebilder?
/../
I diskusjonen om hvordan kongefamilien skal håndtere sine offisielle portretter er jeg entydig. Slottet skal velge en ny fotograf hver gang og må tørre å ta kontroversielle valg. Det verst tenkelige for meg er at de velger fotografer som utfører jobben på en kjedelig og selvfølgelig måte uten feil. Da kan de like godt legge hodet på scanneren spør du meg. De skal velge fotografer som stikker seg ut, kan si noe om vår tid og gi et mangfold i det historiske materialet. Det spiller ingen rolle om det ikke er 100% bra. Det kommer snart nye bilder og da er de gamle glemt. Og vi som liker å mene noe om alt og alle får en ny fotograf å hakke på.

Noen betraktninger helt på tampen. Dette er jo pressebilder, og skal "selge" kongehuset i ulike sammenhenger. De tre bildene av Kronprinsessen, nedenfor, vil alle selge kongehuset på beste måte. Bildet i midten er desidert best. Det til venstre blir for magasinaktig, mens det til høyre har fått en litt for heftig makeover. Men, tre flotte bilder til forskjellig bruk.



Jeg liker også dette bildet av kongeparet. Det oser av "du kan stole på oss", hvilket gjør at det vil fungere i de aller fleste sammenhenger. Om det skulle bomme litt på noen av Bruns målepunkter, så er det til de grader underordnet.

Et lite apropos helt på slutten. Flere av debattantene trekker fram malte portretter som forbilder. De tenker nok et godt stykke tilbake i tid. Min soleklare favoritt er imidlertid Håkon Gullvågs portrett av Harald V. Det har fått mye pepper, men avspeiler etter min mening kongehusets vesen på en ypperlig måte: personen trer tilbake (delvis utvisket) mens det som symboliserer embedet trer tydelig frem.

Slik bør vi kunne tenke omkring fotografier også - det er flott at ting blir gjort på nye måter...