Ricoh GR Digital III er utstyrt med et fastobjektiv tilsvarende 28mm f/1.9. Kameraet har fortsatt 10 megapiksler fra en bildebrikke på 1/1,75 tommer.
På samme måte som tidligere GR-modeller har GRD III mange manuelle eksponeringsmuligheter, nå også lukkerprioritert automatikk. Skjermen er på 3 tommer med en oppløsning på 920 000 punkter.
Kameraet har en egen funksjon for å ta HDR-bilder, og "fremkalle" disse i kameraet. Dette oppnås ved at to bilder tas rett etter hverandre, med ulik eksponering, for deretter å bli satt sammen til ett bilde med større dynamisk omfang.
Akam.no har testet Ricoh GR Digital III:
Ved god belysning produserer Ricoh GRDIII bra bilder. Bedre enn mange rimeligere kameraer, og med mulighet for blender f/1,9 byr det på muligheter for lek med dybdeskarphet og bokeh som er nokså unike også i entusiastsegmentet. Stiller vi ISO oppover viser problemene seg, med dette, som de fleste kameraer med liten sensor. Støyen arter seg som fargemosaikk, mens vi i råfilene også ser ganske mye kromatisk feilbrytning. Råfilene er litt myke i tegningen, noe som gir rom til oppskalering og oppskarping etter behov. Forøvrig synes råfila i stor grad å være nøkkelen for å få mest mulig ut av bildefilene fra dette kameraet. Der er det både nyanser og detaljer å hente frem.
Utnytter man blender-kontrollen og lyset riktig, produserer Ricoh GRD III skarpe bilder, der kort brennvidde og bokeh er med å skape et sjarmerende helhetsinntrykk. Med råfiler får vi samtidig større rom til å optimalisere bildene etter de er tatt.
Vi sitter likevel igjen med følelsen av et kamera der bildekvaliteten ikke riktig står i forhold til den ypperlige byggekvaliteten, ergonomien, det proffe brukergrensesnittet og alle de manuelle mulighetene. Skrur du opp ISO melder støyen seg også for dette kameraet. Heller ikke konkurrerende entusiastkompaktkameraer når helt opp til drømmenivå, det vil si, i alle fall tilnærmet speilrefleks. Der lå nemmelig nivået til film-versjonen GR1. Skal vi dit, ser det i dag ut til at vi må opp på kameraer med betydelig større sensorer. Micro Four Thirds er muligens et alternativ, men de er også tyngre, om ikke så mye større.
Det er viktig at bildekvaliteten tross alt er blitt bedre siden Ricoh lanserte den digitale versjonen av dette kameraet i 2005 - i alle fall råfilene (mange mente nemmelig at JPG-kvaliteten fra GRDI overgikk GRDII). Så vi har tro på fremtiden til dette kameraet. Og alt i alt synes vi 2009-versjonen er et meget godt kamera. Bildemessig, kanskje ikke det beste, men kjenner du styrkene, vil du kunne få meget tilfredsstillende resultater. Og da kjennes nettopp GRDIII som kameraet å stole på i de fleste situasjoner.
Les hele testen hos Akam.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar