Fin Serck-Hansen bestemte seg i 2006 for å fotografere livet innenfor murene. Resultatet har blitt en bok med bilder fra åtte norske fengsler.
- Mennesker som har falt utenfor, enten av egen eller andres definisjon, har alltid opptatt meg som kunstner. Forsøket er å problematisere møtet med et liv som er et annet sted enn betrakterens. Tvinge frem en refleksjon om dette er et menneske samfunnet har tatt på alvor og behandlet med den respekten som alle fortjener. Fengslene er ment å ikke primært straffe, men å rehabilitere. Spørsmål en kan stille seg, er om dette er måten å gjøre det på. Gir vi mennesker selvrespekt og muligheten til å bli mennesker som er tilpasset det normale samfunnet, i den grad det er et mål, ved å putte dem i fengsel?
- Livet innenfor er så til de grader knyttet opp til det fysiske miljøet som omgir de innsatte. Det virker som om omgivelsene i stor grad bestemmer hvordan det skal gå med fangene når de kommer ut. Om de vil befinne seg tilbake i fengselet i løpet av kort tid - eller få et annet liv. Fengselsarkitektur er jo også gjenstand for alt fra effektivitetsbetraktning og sikkerhetsvurderinger - til filosofiske tilnærminger om overvåkning og avstraffelse. Arkitekturen blir det som først og fremst gir uttrykk for skillet mellom de på innsiden og de på utsiden. Det å være på innsiden er jo normalt positivt, men her er arkitekturen ment å være stigmatiserende.
D2.no - Jeg har sett mye trist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar