Sony α 350

Sony Alpha 350 er det første speilreflekskameraet som synes å være beregnet på å bruke Live View som den primære søkeren. Med dette gjør Sony et hedelig forsøk på å gjøre overgangen fra kompaktkamera til speilrefleks så liten som mulig.

Både α 300 og α 350, med henholdsvis 10 Mp og 14 Mp, klarer to bilder i sekundet ved bruk av Live View og med full autofokus. Dersom du bruker den optiske søkeren er imidlertid hastigheten opp til 3 bilder i sekundet.

På papiret ser α 350 svært lovende ut. Digit.no har imidlertid testet kameraet og er ikke veldig begeistret:

Siden Sony åpenbart henvender seg til brukere av kompaktkameraer, har hastighet kanskje ikke samme betydning som for en speilrefleksbruker. Likevel må man se kameraet i sammenheng med konkurrentene og da er Alpha 350 temmelig tregt, både når det gjelder serieopptak, kontrollvisning av opptaket, lagring og overføring. Derimot er autofokusen responsiv og kvikk, særlig takket være øyesensoren.

Dessverre er Alpha 350 ytterligere et bevis på at megapiksler ikke er det samme som bildekvalitet. 14 Mp ser imponerende ut i reklamen, men atter en gang viser vår test at en APS-C bildebrikke ikke har plass til så mange piksler uten at det går på bekostning av bildekvaliteten. Den høye oppløsningen gir riktignok svært god definisjon av detaljer, men når bildestøyen er merkbar allerede ved laveste ISO-verdi, blir helhetsinntrykket skuffende. Bortsett fra dette, leverer Alpha 350 presise farger og balansert eksponering. Et skår i gleden er at selv om JPEG-bildene har høy definisjon av detaljer, trenger de tilførsel av høyere kontrast og skarphet for direkte utskrift.

Mitt valg ville utvilsomt blitt lillebroren, Alpha 300, som sannsynligvis vil levere bedre bildekvaltet og som med "bare" 10 Mp dessuten vil arbeide raskere. Dessuten ville jeg hatt 1.500 kroner til overs jeg kunne brukt på et bedre eller et ekstra objektiv, en ekstern blitz, et batterigrep, et ekstra minnekort eller noe annet jeg kunne ha bruk for.

Les hele testen hos Digit.no