Robert Frank - «The Americans»

That crazy feeling in America when the sun is hot on the streets and music comes out of the jukebox or from a nearby funeral, that's what Robert Frank has captured in the tremendous photographs taken as he traveled on the road around practically forty-eig ht states in an old used car (on Guggenhiem Fellowship) and with the agility, mystery, genuis, sadness, and strange secrecy of a shadow photographed scenes that have never been seen before on film.
- Jack Kerouac, fra introduksjonen til «The Americans».

Robert Franks bok "The Americans" kommer i nyutgivelse. Frank hadde bakgrunn som motefotograf, men var også påvirket av dokumentarfotografer som Walker Evans og Louis Faurer. Samtidig representerte boken noe helt nytt da den kom ut i 1958, og regnes av mange som verdens beste bildebok.

«The Americans» er preget av europeerens syn på USA, men også de nære båndene til forfattere som Allen Ginsberg og Jack Kerouac. Boken er nærmest en visuell følgesvenn til Kerouacs banebrytende roman «On the Road», noe som understrekes av at Kerouac også skrev forordet til «The Americans».

- Det er opplest og vedtatt at «The Americans» er tidenes viktigste fotobok. Frank representerte et nytt billedspråk, og inspirerte en hel etterkrigsgenerasjon av fotografer, sier Dag Alveng til D2.

I dag beskrives «The Americans» som en forløper til den motkulturelle revolusjonen på 1960-tallet, men den opprinnelige mottagelsen var ikke like hjertelig.

Ingen amerikanske forlag var interessert og bildene ble derfor først publisert som «Les Américains» i Frankrike. Denne utgivelsen var del av en serie som presenterte andre lands politiske og sosiale historie, og den rene fotoboken kom først i 1959, med et nytt forord av Jack Kerouac.

Den amerikanske utgaven av boken ble slaktet av kritikerne og solgte 600 kopier. Tidsskriftet Popular Photography kalte Frank en «gledesløs mann som hater sitt nye hjemland».

Boken tregner et anderledes bilde av USA. Der det offisielle USA på 1950-tallet fremsto i en rosenrød sky av patriotisme, fremtidsoptimisme og sunt forstadsliv, knipset Frank en hverdag preget av raseskille, samlebåndsarbeid, misnøye, mistenksomhet, resignasjon og sinne.

Prosjektet ble realisert takket være et kunststipend fra Guggenheim-stiftelsen. Frank kunne dermed gjennomføre tre rundreiser i USA i 1955 og 1956. Til boken plukket Frank ut 83 av totalt 28.000 eksponeringer, eller «83 dolker som han stakk direkte inn i hjertet av den amerikanske myten», som Vanity Fair skriver i anledning bokens 50-årsjubileum.

"Det er en veldig enkel bok. Den sier egentlig ingenting. Den er apolitisk. Det skjer ikke noe i disse fotografiene. Folk sier boken er full av hat. Jeg så aldri det. Jeg følte aldri det. Jeg bare gikk ut på gatehjørnene for å se etter interessante folk. Ok, jeg så etter det ekstreme, men det er fordi det middelmådige, gjennomsnittet, kjeder meg," sier Robert Frank til Vanity Fair.

«The Americans» ble kritisert for Franks tilsynelatende manglende tekniske kunnskaper, kornete eksponeringer, merkelige vinkler og det man oppfattet som slurv.

- I Franks bilder er innholdet viktigere enn teknikken, og den «manglende teknikken» underbygger bare budskapet hans, mener presse- og dokumentarfotografen Veronica Melå.

Melå forteller at da hun begynte å fotografere tidlig på 1990-tallet følte hun seg bundet av overdreven fokus på teknikk og perfekte gråtoner, båret frem av perfeksjonister som Ansel Adams og Morten Krogvold.

Bildene som forandret USA -D2