The Magic Mirror of John Dee and other works

Hva kan et fotografi egentlig fortelle oss om et historisk sted? Hvordan inngår bilder i det kretsløpet av historier som omgir slike steder?

Separatutstillingen The Magic Mirror of John Dee and other works med Joachim Koester. Utstillingen samler åtte fotografiske arbeider, og er hans første separatutstilling i Norge.

Joachim Koesters fotografiske serier handler tilsynelatende om historiske og mytiske steder og objekter. Ved å oppsøke og fotografere en rekke slike steder undersøker Koester hvordan historien blir materiell, men samtidig synes å gå i oppløsning. Arbeidene trekker veksler både på konseptuelt fotografi og på fotografiets historiske funksjon som indeksikalsk bevis (som avtrykk av virkeligheten). I serien Histories (2005) har Koester oppsøkt og fotografert steder som tidligere er avbildet i verkene til Ed Ruscha, Robert Smithson, Bernd og Hilla Becher og Gordon Matta-Clark. Her dokumenterer han de endringene de avbildede stedene er utsatt for over tid samtidig som han kommenterer det konseptuelle fotografiets historie.

I The Kant Walks (2005) har Koester gjenfunnet ruten filosofen Emmanuel Kant daglig foretok i sin hjemby, daværende Königsberg. Store ødeleggelser under 2. verdenskrig og senere sovjetisk okkupasjon har inntil 1991 bidratt til en utvisking over tid av byens tyske fortid. I en nærmest situasjonistisk gest har Koester latt Kants rute danne utgangspunkt for en fotografisk undersøkelse av denne byens politiserte lag av materiell forvitring, menneskelig destruksjon og blindveier.

Et lignende grep er tilstede i From the travel of Jonathan Harker (2003). I dette arbeidet har Koester fulgt ruten til hovedpersonen i Bram Stokers roman Dracula gjennom det mytiske Borgo-passet i Transsylvania. Mens dette området etter sigende skal være et av Europas villeste, fremviser Koesters bilder herfra illegal tømmerhogst, forstadsområder og et turisthotell med navnet Castle Dracula.

Fotografiet The Magic Mirror of John Dee (2006) viser det svarte speilet vitenskapsmannen og astrolog John Dee (1527–1608) sammen med spiritualisten Edward Kelley benyttet som medium for beskjeder fra det hinsidige. Her oppstår en parallell mellom fotografiet som medium og Dee’s magiske speil: Begge fremstår som visuelle grensesnitt mellom det som er observerbart og ikke, det som er reelt og virtuelt.

Et grunnleggende perspektiv i utstillingen The Magic Mirror of John Dee and other works er historiens latente nærvær i samtiden. Dette tematiseres gjennom fotografiets doble kapasitet til å dokumentere det som til enhver tid er tilstede foran kameraet, men samtidig til aldri å vise noe mer. Den resulterende spenningen innebærer ikke bare en dekonstruering av eksisterende mytiske fortellinger, men også et nytt mytisk potensial.