Eline Mugaas - "Some Cities"

Som avslutning på høstsesongen 2007 presenterer Bergen Kunsthall fotokunstneren Eline Mugaas' hittil største separatutstilling i Norge.

Siden hun vendte tilbake til Norge fra New York på nittitallet har Mugaas etablert seg blant de fremste aktørene i nyere norsk fotokunst. I hennes utstillinger danner fotografiene et nettverk av motiver der det private og subjektive blikket møter allmenne og topografiske undersøkelser av urbane miljøer og arkitektur.

Etter en periode der motefotografi og portretter var dominerende, har byen og forstaden med sine gater, bygninger og interiører i stadig større grad blitt hovedmotiver i Eline Mugaas’ fotografier. I flere år har hun utforsket ulike typer byrom og geografiske omgivelser, som for eksempel motorveier på den amerikanske østkysten, broer og fabrikker i øde landskap, boligblokker på Oslos østkant eller New Yorks emblematisk visuelle fremtoning.

Til utstillingen Some Cities vil Mugaas vise nye fotografier fra byene Oslo og New York, samt en helt ny serie motiver fra Beograd.

Selv om fotografiene ofte beskrives som direkte og usentimentale, er like¬vel ikke stedene nøkternt observert fra et kjølig avstandsperspektiv. Bymiljøene skildres oftere sett fra innsiden. Vi opplever New York fra et vindu i en leilighet med utsikt mot arkitekturen utenfor. Andre ganger kan perspektivet være fra et bilvindu, eller fra gateplan med utsikt mot de neonskiltbelagte veggene på Odd Fellow-gården i Oslo sentrum. Dette spennet mellom det nøkternt dokumenterende, og det subjektivt ladede blikket går igjen i mye av Mugaas’ kunst. I hennes fotografier fremstår stedene som personlig opplevde og formidlet i måten kameraet fanger en detalj, en rytme i landskapet, eller et øyeblikk som skildres under spesielle lysforhold. Slik blir hverdagslige omgivelser ladet med en spenning og et fortellende element som åpner for en rekke tolkningsmuligheter.

I norsk sammenheng er Mugaas’ stedsportretter interessante.
Mugaas sier selv at hun undersøker det menneskeskapte bylandskapet på samme måte som hun ville gjort med et naturlandskap. Hennes fotografier av Oslo har på den måten frembrakt unike bilder av en by som i overraskende liten grad har vært gjort til hovedmotiv i norsk kunsthistorie.

Gjennom et vedvarende arbeid med fotografiet som medium, skriver Mugaas seg inn i en etablert fotokunsthistorie. Likevel kan hun ikke plasseres i noen klart definert kategori. Bildene veksler mellom et straight uttrykk, og en tradisjon basert på iscenesettelse og historiefortelling. Arbeidene har et impulsivt og dokumentarisk preg, men de store formatene og bruken av fargefoto gjør dem likevel nærmest maleriske. Bildene fremstår på samme tid som formalt gjennomkomponerte tablåer, og som snapshots der en subjektiv historie fortelles gjennom møtene med steder knyttet til Mugaas’ egen historie.

Mange av bildene er fotografert under spesielle værforhold som gir motivene et distinkt lys, eksempelvis i perioden mellom vinter og vår, der fargespekteret består av nyanser av grått. Skumring og solnedgang forekommer også ofte i Mugaas’ bilder og bader motivene i et lys som understreker en sanselig opplevelse av kjente omgivelser; det magiske ved en tom parkeringsplass eller en vindusfasade i en høyblokk, fanget og festet til film akkurat i det lys og farger er i hurtig endring.

Eline Mugaas (f.1969) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved The Cooper Union for the Advancement of Science and Art, New York.
Tidligere separatutstillinger inkluderer Galleri Riis, Oslo (2006, 2004, 2002), Fotogalleriet, Oslo (1998) og Herslebsgate 10. Oslo (1996), samt deltakelse på en rekke gruppeutstillinger i Europa og USA.

kunsthall.no