Leica M8

Leica er et kameramerke med stolte tradisjoner, og Leica M8 er så definitivt et kamera for entusiaster, og da snakker vi trolig om dedikerte Leica-entusiaster.

M-serien har legendestatus blant kamera, og tas med dette inn i den digitale verden. Leica M8 tilbyr en unik blanding av konservativ utforming og høyteknologi og tar Leica adskillige skritt videre fra Digilux 3, et kamera som var nær en blåkopi av Panasonic Lumix DMC-L1.

Leica M8 er så mekanisk som det lar seg gjøre for et digitalkamera, noe som betyr at det mangler nesten alle de hjelpemidlene som de fleste av oss er vant til, og langt på vei avhengige av. Selv om en ser bort fra prisen er dermed Leica M8 et produkt som først og fremst er egnet for erfarne fotografer som er kjent med bruken av Leicas M-kameraer. Har du kompatibel optikk i skuffen er selvsagt det et kjøpsargument, hvis ikke kan det gjøre prislappen enda mindre hyggelig.

Digit.no har testet Leica M8 og konkluderer blant annet som følger:

Selve fundamentet for høy bildekvalitet er at optikken holder høyest mulig kvalitet og at bildebrikken fullt ut klarer å gjengi objektivets ytelser. Disse to faktorene er avgjørende for bildekvaliteten. I tillegg kommer naturligvis at oppløsningen må være høy nok til formålet med bildet, at eksponeringen må være tilnærmet korrekt, at prosessoren i kameraet klarer å analysere og digitalisere bildeinformasjonen på en skikkelig måte og at filformatet ivaretar bildets karakteristikk. I bunn og grunn vil ethvert svakt ledd i denne kjeden medføre at detaljer, farger og kontraster ikke blir optimalt definert.

Etter min bedømmelse er kjeden i Leica M8 markedets beste for 10 Mp oppløsning. Enorm oppløsningsevne og høy optisk skarphet, imponerende lav bildestøy selv ved høye lysfølsomheter og stort kontrastomfang setter Leica M8 øverst på pallen når det gjelder bildekvalitet. Dessuten er DNG-formatet høyst kapabelt til å formidle bildeinformasjon og er i tillegg universalt for bruk i de fleste aktuelle programmer for bildebehandling.

For at kvalitetene som er nevnt ovenfor ikke skal forringes, må bildene etterbehandles med kyndighet. Hvis denne jobben ikke gjøres perfekt, hjelper det lite med et perfekt utgangspunkt. Den late fotograf, som tror at JPEG er den store lykken fordi de gir ferdig optimaliserte bilder, bør definitivt ikke velge Leica M8. Det finnes rimelige kompaktkameraer som tar bedre JPEG-bilder enn Leica M8.

Bilder som er førsteklasses i RAW kan bli bortimot ugjenkjennelige i JPEG. Ineffektiv prosessering gir ofte tap av detaljer både i høylys og skygge, farger som er "way off" og uforklarlige artifakter. Forholdsvis hard komprimering bidrar også til de nokså middelmådige JPEG-resultatene. Siden JPEG skal være "ferdige" bilder for bruk, syns jeg også Leica har valgt for svak fargemetning og kontrast som standard innstilling. Enda verre er det at den automatiske kontrollen av hvitbalansen er ustabil og kan gi tilfeldige utslag (se bl.a. testbildet av ISO-støy fra kjøpesenteret). Til sist krever den sentrumsdominerte lysmåleren at fotografen kjenner dens karakteristikk, ellers kan eksponeringen lett avvike et par EV-trinn, spesielt med lyse hovedmotiver.

I mine øyne avslører Leica at de slett ikke mestrer den digitale tidsalder like godt som den analoge.Om du ikke føler deg kompetent til å bearbeide og optimalisere bildene selv, eller av andre grunner foretrekker å bruke JPEG, skal du holde deg langt unna Leica M8.

Leica M8 / Digit.no