Usynlighet med nano-vri

Vi ser personer og ting rundt oss fordi de sprer lyset som treffer dem. Matematisk teori har imidlertid vist at det er mulig å bruke "metamaterialer" til å bøye lysbølger rundt et objekt, så man i stedet ser forbi og bak objektet.

Utfordringen er å få lysbølgene til å "flyte" forbi objektet uten å brytes og spres, noe som ville gjøre objektet synlig. Til nå har beregninger vist at denne flyten, og dermed usynligheten, ville glippe på nært hold.

Ved bruk av nanoteknologi vil ingeniører kunne skape kunstige ”metamaterialer” med helt nye egenskaper, der molekyler er byttet ut med mikrokretser. Metamaterialer bøye elektromagnetisk stråling, inkludert lysstråling, annerledes enn alle naturlige materialer - så lenge nanokretsene i materialet ikke er fysisk større enn bølgelengden som skal påvirkes.

Til nå har det ikke vært klart om fotonene, lyspartiklene, kan splittes og danne nye bølger når lyskilden er tett til objektet. Hvis vi bruker stråleoptiske metoder, der lys forplantes i stråler, brytes fotonene ned på kloss hold så objektet ikke blir usynlig. Men hvis vi studerer lys i form av bølger kan usynligheten opprettholdes.

Rett nok har forskerne begynt å teste metamaterialer i praksis og spår fungerende modeller for radar-usynlighet om relativt kort tid, men optisk usynlighet vil ta lenger tid - sannynligvis ti år.

Andre spennende bruksområder er for eksempel DVDer med mer enn tidoblet kapasitet sammenlignet med neste generasjon HD-DVD, superkraftige mikroskoper som kan studere innsiden av menneskeceller, eller ultralydsensorer som kan avsløre sykdommer i ufødte barn.

Sammendrag av rapporten

Usynlighet med nano-vri