Sigma SD14

Det finnes fremdeles noen få nisjeprodusenter av kamera, og Sigma befinner seg så definitivt blant disse. Sigma har siden 2002 produsert sine digitale speilreflekskamera på Nikons chassis, og SD14 er det tredje kameraet i rekken.

Sigma er også en spesiell produsent når det gjelder tekniske løsninger. Alle de tre speilrefleksene de har levert er basert på en unik bildebrikke fra Foveon, en teknologi som forsøksvis har vært brukt i mindre kamera. disse brikkene er fundamentalt forskjellig fra konvensjonelle bildebrikker. Foveons X3 CMOS har full oppløsning for alle farger, i motsetning til vanlige bildebrikker med Bayer-filtre. Brikken har tre sjikt som registerer hver av primærfargene (rødt, grønt, og blått), hvert sjikt har 4,64 millioner effektive piksler. Dette blir så interpolert opp til 14 Mp (4608x3072), noe som høres voldsomt mye ut. Alle kamera gjør imidlertid en interpolering, men med Foveons bildebrikke som utgangspunkt blir prosessen ganske anderledes enn i andre kamera.

Ved lansering ble Sigma SD14 priset til 17.000 kroner, men prisen har allerede falt til ca. 10.000 kroner. Selv dette er høyt i dagens marked, men så har altså kameraet noen spesielle kvaliteter.


Registering av farger i Foveons sensor - Wikipedia.

Digit.no har testet Sigma SD14 og konkluderer blant annet slik:

Min evaluering av SD14 er at Sigma bør holde seg til produksjon av optikk. Det behersker de, men digitale speilreflekser ligger nok på en hylle som Sigmas ingeniører foreløpig ikke rekker helt opp til. Foveon har utvilsomt eksepertise nok til å produsere førsteklasses bildebrikker og X3-brikken i kameraet har ubetinget mange kvaliteter, men Sigma klarer ikke å ivareta disse kvalitetene fullt ut. Testen av de fire Sigma-objektivene viste at Sigma leverer optikk som i kvalitet kan konkurrere med originaloptikk fra de store kamerafabrikantene, til en vesentlig lavere pris.

En bildeoppløsning på 4,6 Mp er ikke nok til å vekke interesse i våre dager. Derfor har Sigma valgt å selge SD14 som et 14 Mp kamera. Jeg mener det er på kanten av villedende markedsføring. Interpoleringen er riktignok overraskende godt utført og vil sikkert tilfredsstille en del brukere, men den har også vesentlige mangler. Når bildene forstørres kraftig vil trappeformede "jaggies" være godt synlig i harde kontrastlinjer og konturskarpheten vil til tider være så ullen at den oppfattes som bevegelsesuskarphet. Om man ser bort fra disse svakhetene, leverer kameraet meget bra bilderesultater. Fargenøyaktigheten er meget bra, dynamikken er god, skarpheten er imponerende og JPEG-filene er upåklagelige, med moderat komprimeringsgard for alle kvaliteter. RAW-filene konverteres lekende lett i den vedlagte programvaren, med akseptabelt utvalg av manuell styring.

At Sigma ikke har klart å løse en såpass fundamental oppgave som lysmåling, er derimot utilgivelig (bare 8-felts evaluerende måling er muligens en medvirkende årsak). Spesielt ustabil var SD14 med Sigma 17-70 mm zoom. Da kunne kameraet på uforklarlig vis undereksponere ved vidvinkel og overeksponere kraftig ved tele (se testbildene fra en park i bildegalleriet). Overeksponeringen førte dessuten til svarte piksler i de overeksponerte høylysene, noe som må tilskrives utilstrekkelig signalbehandling (nyeste versjon 1.03 av internprogrammet var installert under testen). Mindre viktig, men irriterende nok når presis registrering er viktig, var at brikken på vårt testkamera helte et kvart grad i forhold til søkerbildet.


Sigma SD14 / Digit.no

Foveon - Direct Image Sensors