Kritikk av Norsk fotohistorie

Professor i medievitenskap Peter Larsen og førsteamanuensis i kunsthistorie Sigrid Lien har skrevet om norsk fotohistorie for studenter ved høgskoler og universiteter. Boken sikter i første rekke på kunsthistoriestudenter og det fotointeresserte publikum.

Robert Meyer legger imidlertid ikke fingrene i mellom i sin kritikk av Norsk fotohistorie, og hevder at boken er lite egnet som lærebok for høgskoler og universiteter. Ifølge Myer handler dette om et sviktende teoretisk grunnlag og om en useriøs omgang med fakta og kildegrunnlag. han er også kritisk til utelatelser og hva som ikke er skrevet.

Sigrid Lien (og Peter Larsen) erklærer i forordet at "historieskriving er ikkje berre eit samandrag av dei fakta historikarane hentar ut av arkivet. Fakta må bli organisert, analysert og vegne mot kvarandre og drøfta. ... Det som har stått som et organiserende prinsipp i vår bok er det vi kan kalle det fotografiske". som her forklares som grepet med "den nyare internasjonale forskningshistorie." Det er her Michel Frizot skulle virke som sikkerhet for en kompetent og seriøs historieskriving. For enhver som har lest Frizots historie, vil oppdage raskt at disse to 'amatør-fotohistorikerne' mangler både sak- og fagkunnskap, fotohistorisk oversikt og kulturell bredde - for ikke å snakke om den filosofiske evnen til å reflektere over sitt eget ståsted og stoffet man behandler. Å kalle dette internasjonal standard blir pinelig.

I mitt perspektiv er boken pretensiøs, amatørmessig og slurvete, - og mangler det meste av hva den lover i forordet. At de nevner seg selv som forskere blir komisk når de så tydelig ikke har satt seg bedre inn i stoffet enn en hvilken som helst journalist ville ha gjort for å forberede et par artikler om emnet. Ellers i boken refereres ofte til bilder som ikke er gjengitt, og da blir det ikke så enkelt å studere fotografi når selve hovedkildene mangler.

Les mer på Foto.no.