DRM-teknologien som er brukt i HD-DVD og BluRay er kjent som en særdeles restriktiv, maskinvareforkrøplende og brukerrettighetskrenkende type DRM. Han som knekket disse
sperrene har ingen målsetninger om ulovlig distribusjon, han gjorde det for å kunne gjennomføre lovlig bruk av sine kjøpte plater.
EFN ser på cracking av brukerrettighetskrenkende DRM som et eksempel på sivil ulydighet. Idag er brukerrettighetskrenkende DRM ikke bare tillatt, men har til og med eget rettslig vern i lovverket. EFN mener at DRM som krenker, bryter eller fjerner eiendomsrettighetene til den som er lovlig eier av en avspiller eller av et eksemplar av et verk utgjør et brudd på den alminnelige eiendomsretten og at slik DRM derfor bør være forbudt.
Ut fra dette får vi tre hovedkategorier av tekniske beskyttelser:
- Slike som beskytter eierens rettigheter mht. tilgang til datasystemer, bygninger o.l. som f.eks. passord og adgangskoder - slike er legitime og brudd på dem bør være straffbart slik det alltid har vært.
- Slike som hindrer brudd på opphavsrett eller inngåtte avtaler; slik DRM bør være tillatt, men det bør også etter EFNs syn være tillatt å bryte eller omgå slik DRM i tilfeller der den hindrer lovlige handlinger, handlinger som ikke er opphavsrettslig relevante, eller handlinger som ikke omfattes av brukeravtale.
- Slike som krenker eiendomsrettighetene til eier av avspiller eller eier av eksemplar. Slike sperrer bør være ulovlige, og evt. kostnader eller ulemper påført eier av avspiller eller eksemplar av slike bør betales/erstattes av dem som har lagt inn sperrene.
Tidligere har EFN nøyd seg med å mene at det bør være tillatt å omgå DRM-teknologi når den hindrer lovlige handlinger og at det må være tillatt å omsette omgåelsesteknologi.
Visse typer DRM bør altså etter EFNs syn være forbudt fordi de krenker individuelle eiendomsrettigheter (til avspillere og eksemplarer) på tilsvarende måte/i samme grad som tradisjonelt tyveri eller hærverk gjør det. Den eneste forskjellen er at tyvene
som bruker DRM har vært smarte nok og frekke nok til å manipulere lovverket til fordel for sin virksomhet.
Ellers anser EFN at krenkelse av eiendomsretten til avspiller eller eksemplar ikke nødvendigvis den eneste gyldige og tilstrekkelige begrunnelsen for å forby eller regulere en type DRM. To eksempler på andre gyldige og tiltrekkelige begrunnelser
er DRM-styrt overvåkning, og konkurransevridning pga. produktinnlåsing/avhengighet av en bestemt plattform.
Det kan med stor sikkerhet fastslås at så lenge DRM som krenker alminnelig eiendomsrett, personvern eller valg av plattform/avspiller ikke er forbudt eller begrenset/regulert i lovverket, så vil den sivile ulydigheten mot DRM fortsette og
dessuten øke i omfang. Spesielt fordi motstanden mot DRM blir mer og mer politisk bevisst og organisert -- i nettverk som arbeider kollektivt med å utvikle løsninger som bryter DRM-sperrene -- for å bevare rettighetene til eierne av eksemplarer og avspillere, dvs. folk flest. Disse nettverkene utgjør en kollektiv motstandsbevegelse mot inngjerding av kulturarven som har mye raskere reaksjonstid enn DRM-produsentene og den delen av underholdningsindustrien som velger å kaste vekk sine penger på DRM, derfor vil rettighetskrenkende DRM alltid bli brutt før den får etablert seg. Og hurra for det! Men når skal skal kultur- og underholdningsindustrien slutte med å slomse vekk penger og sine kunders velvilje på DRM-produsentenes elektroniske slangeolje og kvakksalveri?
Forøvrig ønsker EFN som kjent obligatorisk merking av produkter som selges med DRM og på nettsteder som selger slikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar