Canon EOS 400D

Canon EOS 350D er trolig verdens mest solgte digitale speilreflekskamera, noe som stiller krav til etterfølgeren EOS 400D. De tydeligste forbedringene er økt oppløsning, fra 8 Mp til 10 Mp. Videre har kameraet fått et system for automatisk fjerning av støvpartikler, og LCD-skjermen er blitt vesentlig større, med dobbelt så høy oppløsning.

Pisene presses også på DSLR-markedet: EOS 350D kostet 9.700 i et kit med en 18-55 mm zoom da dette ble lansert. EOS 400D lanseres nå til 8.300 kroner for tilsvarende pakke.

Digit.no har testet Canon EOS 400D og konkluderer blant annet slik:

Tatt i betraktning at EOS 400D har 2 Mp høyere oppløsning enn EOS 30D, er det praktisk talt ingen forskjell i støynivået for de to kameraene. Gråtonestøyen og fargestøyen er målbart en smule høyere, mens de to kameraene er så godt som identiske når det gjelder signal/støy-forhold og kornstørrelse. Det interessante er at begge to oppviser mindre støy ved ISO 200 enn ISO 100. Sammenlignet med EOS 350D er den største forskjellen at Canons Standard bildestil tilfører mer kunstig skarphet enn normal innstilling i EOS 350D. Algoritmene er dessuten mer avanserte og gir et bilderesultat direkte fra kameraet som synes skarpere og er derfor bedre egnet for direkte utskrift. JPEG komprimeres hardere enn ønskelig og når RAW og JPEG lagres samtidig, blir RAW-filen større (11,3 MB) enn ved RAW alene (9 MB), mens JPEG filen blir litt mindre (hhv. 3,3 MB og 3,0 MB). Jeg antar at det skyldes at data om kameraets innstillinger bakes inn i RAW-filen.

Objektivet som ble testet er det samme vi brukte for EOS 30D, Canon EF-S 18-55 mm f/3,5-5,6 II. Det er ikke noe mesterverk hva optisk perfeksjon angår, men objektivet er rimelig og svakhetene er på ingen måte alarmerende dårlige, prisen tatt i betraktning. Blant konkurrentene er det bare tilsvarende objektiver fra Pentax/Samsung og Olympus som er merkbart bedre. Makroegenskapene er betydelig bedre enn standardzoomene fra de fleste konkurrentene.

Kameraets evaluerende lysmåler har, i likhet med mange andre kameraer en tendens til å undereksponere tilsynelatende normale motiver, spesiet i tilfeller der det er risiko for at høylyset brenner ut. I motlys, derimot, er lysmåleren meget pålitelig. Jeg syns likevel det er synd at kameraet ikke har punktmåling. Den automatiske hvitbalansen fungerte upåklagelig, om man da ikke mener at et varmt fargestikk i vanlig rombelysning er en svakhet. De fleste mennesker liker innebilder med en varm atmosfære, så jeg anser det ikke som noen svakhet, snarere tvert imot. Med manuell måling traff EOS 400D nesten blink.

Les hele testen i digit.no.