En blir jo litt blasert når det gjelder audio-visuelle inntrykk etterhvert. Ikke desto mindre moro er det å se noe som virkelig får haka til å dette ned. Den franske filmen Renaissance er et eksempel på nettopp det.Her er det estetikk så det holder.
Filmen er også interessant sett i forhold til gårsdagens posting om hvordan digitalteknikken forandrer de visuelle uttrykks- mulighetene. I Renaissance benyttes "motion capture", trolig i kombinasjon med "rotoscoping" og skaper et visuelt utrykk som hverken er film eller animasjon, men noe midt imellom.
At vi snakker digital teknikk er det imidlertid ingen tvil om, men jeg er litt usikker på akkurat dette ettersom det godt kan hende at bevgelsesmønstrene er benyttet direkte i animasjons- programmene, uten at man først har gått veien som videobilder.
Rotoscoping er jo først og fremst en teknikk for å gi levende bilder et "tegnet" uttrykk, men det kan godt tenkes at det bare er en omvei i Renaissance sitt tilfelle.Digresjon: Legg merke til animasjonen laget ved hjelp av rotoscoping med utgangspunkt i Edweard Muybridges fotografier av hesters bevegelsesmønster. Her går fotoreferansene langt bakover i tid :)
Regissøren Christian Volckman sier dette om bruken av teknologien, samt noe om inspirasjonskildene:I first saw black-and-white images which used "motion capture" at the Salon Imagina in 1998, tests made by Marc Miance (Attitude Studio). It seemed we were seeing the movements of real actors in a graphic universe that was staggered. I was drawn to it immediately.
The cinematic transposition opened up extraordinary perspectives of using my influences such as the American noir films, Fritz Lang?s Metropolis and M Le Maudit, and also the Russian experimental films of the 30s. Dziga Vertov, for instance, bowled me over with his madness, his energy and his freedom.
Noen referanser til klassiske filmer her, men det er fristende å legge til noen av nyere dato også, som Bladerunner og relativt ferske Sin City (selv om den nok er for nyeste laget). Volckman har riktignok en mening om Sin City: "I don?t like gratuitous violence like Sin City because culture has other things to offer while still dealing with the complexity of Man."Dessuten minner den rendyrkede sort-hvitt stilen meg om Didier Comès sine tegneserier, der Den Stumme (Silence) er en personlig favoritt. Tematisk helt anderledes, men beslektet visuelt. De europeiske referansene er jo viktige i et filmprosjekt som dette, fransk som det jo er.
Spanderer på meg en engelsk oversettelse av synopsiset, sakset herfra:
"Paris, December 2037. Ilona Tasuievn, a young scientist jealoused by everyone for her beauty and intelligence, is brutally kidnapped. In a high-tech environment where every action is controled and filmed, Karas, the criticized policeman who?s in charge of the investigation, feels soon a presence around... He?s not the only one on Ilona?s tracks, and his pursuers are ready for anything for arriving ahead of him.
The more he nears the truth, the more the noose is tightening : Ilona is the key of discovery which can make Man equal than God, the Renaissance protocol. The cop doesn't know anymore if the missing young woman is victim or torturer. Angel or demon."Besøk for all del filmens nettsted og sørg for å få med deg traileren.
Den originale traileren er dessverre forsvunnet fra nettet, men denne videoen gir et inntykk av estetikken i filmen:
Så er det bare å vente på at dette kommer på kino og DVD.
- Attitude Animation Showreel (nedlastbar Quicktime)
- Renaissance Trailer (nedlastbar MP4)
- Renaissance nettsted
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar