Stor Capa-utstilling

Denne artikkelen er oppdatert med hensyn til nye opplysinger om Robert Capas sansynlige iscenesetting av et av verdens mest berømte fotografier.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i februar 2006

Utstillingen "Images of War" var viet den legendariske krigsfotografen Robert Capa i Toghallen på Nobels Fredssenter.

Utstillingen viste en stor samling av den legendariske krigsfotografen Robert Capas bilder - fra den spanske borgerkrigen, andre verdenskrig i London og Paris og landgangen på Omaha Beach i Normandie på D-dagen.

Les også: Den fotografiske hukommelsen

I forbindelse med utstillingsåpningen har Capa-biografen Richard Whelan takket ja til å besøke Fredssenteret. Han er den fremste kjenneren av Capas liv og arbeid og bor i New York. Whelan er kulturhistoriker og har spesialisert seg på fotografiets historie. Han er kurator for Robert Capa and Cornell Capa Archives på International Center of Photography i New York.

Utstillingsperiode: Onsdag 1. mars til torsdag 13. april

Nobels Fredssenter.

Capas / André Friedmanns historie er imidlertid ikke uproblematisk, både personlig, og ikke minst i forhold til hans bevisste iscenesettelse av ulike situasjoner:

LET'S get the bad stuff over first. Robert Capa was a liar, a compulsive gambler, a depressive, a heavy drinker and a womaniser (especially with prostitutes). He used people, broke promises and when he was accused of being a communist and the US State Department kept his passport, he "named names" to get it back. At the urging of the appalling Henry Luce, the founder of Life and producer of the March of Time newsreel series, he staged Republican attacks on Fascist positions during the Spanish Civil War and filmed them, noting that they looked "more real" than if they had actually taken place. And, I maintain, he faked the most famous war photograph of all time, the Spanish soldier at the moment of death. (British Journalism Review)

Oppdatering 20. 12.09:
I boken «Shadows of Photography», skrevet av José Manuel Susperregui, professor ved Universidad del País Vasco, hevdes det at Capas bilde ikke ble tatt i Cerro Muriano (nord for Cordoba). Ved å sammenligne fjellformasjonene mener Susperregui og andre at de kan dokumentere at Capas bilde av «Den fallende soldat» stemmer med landskapet i nærheten av Espejo, noen mil unna.

Det var ikke var kamper i dette området tidlig i september, ifølge spanske historikere. Susperregui avviser dessuten teorien om en snikskytter, og slår ettertrykkelig fast at det ikke finnes noen dokumentasjon som støtter teorien om snikskyttere i området.

Susperregui refererer også til en artikkel fra 1937 i et liten anarkistpublikasjon, som hyller soldaten på bildet, Federico Borrell. Her beskriver en medsoldat Borrell «som skyter fra bak et tre da han blir truffet».

Susperregui viser at bildet ikke ble tatt ved Cerro Muriano, at den fallende soldaten ikke var Federico Borrell, og at det ikke fantes skarpskyttere fra Franco-siden i området på denne tiden. Susperreguis konklusjon er at bildet ble arrangert.

Boken har skapt betydelig debatt i Spania. (Les mer på New York Times' nettsider).