Ernst Schwitters (1918-1996) var den meste markante fotografen innen norsk modernisme. Han var selvlært som fotograf, men ble påvirket av Man Ray og László Moholy-Nagy og andre i kretsen rundt faren Kurt Schwitters.
Schwitters kom til Norge som 18-årig flyktning i 1937 og ble etter hvert den mest markante fotografen innen norsk modernisme.Utstillingen viser hvordan Ernst Schwitters kunstnerskap ble formet i spenningen mellom hans kunstneriske arv og møtet med Norge.
Utstillingen viser 98 s/h-fotografier fra perioden 1930-1960 og konsentrerer seg om Schwitters sentrale temaer: landskap, arkitektur og akt.
Utstillingen er produsert av Kurt und Ernst Schwitters Stiftung ved Sprengel Museum i Hannover i samarbeide med Preus museum.
Preus museum.
På nettsidene til Goethe Institut står blant annet følgende om Schwitters og hans arbeider:
Norsk landskap gjorde inntrykk på Ernst Schwitters og var særlig i emigrasjonsårene 1937 og helt til midten av 1950-årene hans foretrukne motiv. Internasjonalt kjent ble han for sine arkitektur- og industrifotografier. Disse bildene står funksjonalisme-estetikken nærmest. De speiler hans arbeid med formale eksperimenter og Neues Sehen. Etter eget utsagn drev Ernst Schwitters kontinuerlig med aktfotografering helt fra tidlig 1930-tall. I 1940-årene oppsto kostbart iscenesatte, kunstferdig utarbeidede verk, som med sine surrealistisk influerte dobbelteksponeringer gjenspeilet tidsånden og ble vist verden over med stor suksess.
Fotografen Ernst Schwitters er stort sett ukjent i Tyskland. Han deltok riktignok i mer enn 200 gruppeutstillinger og hans arbeider ble vist i de fleste europeiske land og på alle kontinenter, men han gjorde aldri noe forsøk på å delta i utstillinger eller konkurranser i Tyskland.
Som tysk emigrant bragte Ernst Schwitters de avantgardistiske nyvinningene fra 1920-årene med seg og forbandt dem med tradisjonene i sitt nye hjemland Norge. Olav Løkke har vært utstillingens kurator, og hans kunnskap om norsk fotografi har gjort det mulig å bedømme Ernst Schwitters? verk i kontekst og forstå hans betydning som en av de ledende og innflytelsesrike norske fotografer av sin tid. Schwitters hadde stor betydning for det norske kameraklubb-miljøet på 1950-tallet. Han arbeidet også som fotojournalist, bl.a. var han den eneste som fikk fotografere under rettsaken mot Vidkun Qvisling i 1945. Schwitters deltok i gruppeutstillinger i inn og utland, men valgte å ofre sin karriere for å forvalte sin fars arv på 1960-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar