DRM og kunstnerorganisasjonenes selvskudd

Digitale RestriksjonsMekanismer eller elektroniske låser på individuelle eksemplarer av åndsverk er ikke bare et maktmiddel fra etablerte aktører innen underholdningsindustrien mot forbrukere, mot konkurranse fra nye teknologier, distribusjonskanaler og uavhengige, små konkurrenter, mener Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge:
- Det er like mye et kontrollapparat rettet mot dem som skaper åndsverkene - musikere, artister, komponister, forfattere, kunstnere. Derfor er det underlig, for ikke å si ufattelig, at mange av kunstnerorganisasjonene har gitt sin støtte til forslaget om rettslig vern av DRM-teknologi.

DRM er en av de største farene kulturlivet, kunnskaps- og informasjonssamfunnet står overfor.

Med hjelp av flere av interesseorganisasjonene til musikere, forfattere og kunstnere, og mot mange av deres medlemmers skepsis, er vi altså i ferd med å få en lov som sementerer den makten underholdningsindustriens giganter har over alle dem som skaper åndsverk. Samtidig vil loven hindre fremveksten av nye teknologier og aktører som kan styrke skapernes uavhengighet og valgmuligheter og dermed deres relative makt og forhandlingsposisjon. Og sist, men ikke minst gir rettslig vern av DRM dårligere produkter for og kunstige og unødvendige konflikter med dem som skal kjøpe og bruke verkene, noe som igjen vil slå negativt tilbake på skapernes inntekter og muligheter til å livnære seg av det de skaper. Dette bør det bli mange oppvasker om innad i interesseorganisasjonene i tiden fremover.

Men opprøret må nok komme nedenfra. Det er dem som ikke er bundet av husmannskontrakter eller av pålegg fra sentralkomiteen - unnskyld, sentralkontoret - i de store internasjonale selskapene, som må ta initiativet. Uavhengige musikere, artister, komponister, forfattere, og kunstnere. Små plateselskaper og uavhengige forlag. Alle dem som har lettere for å innrette seg i forhold til nye teknologier og distribusjonskanaler må gå foran. De kan si nei til DRM og dermed få en konkurransefordel i forhold til de store aktørene, i form av et bedre, billigere og mer populært produkt på kort sikt - og et velfungerende kulturliv basert på et balansert vern av alles rettigheter i likevekt på lang sikt.

Les EFN: Om DRM og kunstnerorganisasjonenes selvskudd i Ballade.no.