Preus museum svarer på kritikken

Jonas Ekeberg, direktør ved Preus museum, svarer på kritikken fra fotografi.nos redaktør Morten M. Løberg, som blant annet ble fremført i en kronikk i Dagbladet.

Ekeberg skriver blant annet:
For det første er det naturligvis ikke slik at Leif Preus og Morten Løberg sitter med det sluttgyldige svaret på hvilken profil et nasjonalt museum for fotografi skal og bør ha. De har åpenbart sin mening om dette, men det finnes selvfølgelig ulike formidlingsgrep, ulike museale metoder. Det interessante med de ulike metodene er at de alle er verdiladet. Både det vi presenterer og måten vi presenterer det på sier noe om vår egen tid og om vårt eget ståsted som formidlere. Derfor er det ønskelig å oppleve forskjellige tolkninger av våre museumssamlinger, på samme måte som vi ønsker å oppleve forskjellige tolkninger av teaterstykker. Dette levendegjør historien.
/../
Videre er det ikke slik at samlingene til Preus museum tidligere var tilgjengelige for publikum, mens de nå er pakket bort. Museet har store samlinger som aldri har vært vist samlet eller fullstendig; utstillingene har vært preget av faglig profilerte valg ved Preus museum som ved alle andre museer. I noen år har den tekniske samlingen vært prioritert forholdsvis høyt i vår basisutstilling. Nå er billedsamlingen prioritert noe høyere. Dette er vanlig museal virksomhet og prosedyre. Når dette er sagt, så har museet planer om en utvidelse med ett nytt galleri. Dessverre ble det ikke bevilget midler til dette formålet på statsbudsjettet for 2006, men vi har håp om at Kulturministeren vil se nøye på dette prosjektet ved neste korsvei. Utvidet utstillingsplass ville selvfølgelig gi mulighet til å vise flere aspekter av samlingen samtidig.
/../
Løberg påstår i sin artikkel at «sære utstillinger av samtidsfotografi ikke har noen framtid i en norsk provinsby». Dette er en absurd påstand for alle som kjenner museets program, som i øyeblikket består av utstillingen Kongen og katten ? Kongehuset og fotografiet 1905-2005 og en basisutstilling som presenterer verk fra 1840-tallet og fram til i dag. I tillegg er det en fornærmelse mot vårt lokale og regionale publikum. Det er naturligvis fullt mulig for et publikum i Vestfold å forholde seg til samtidsfotografi såvel som historisk fotografi. Hvorfor skulle det ikke være det?

Les hele innlegget på Fotografi.no.