I Merverdiavgiftshåndboken står det at unntatt bestemmelsene er omsetning fra:
Opphavsmannen ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk. Det samme gjelder for omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn.
Et fotografi anses som et kunstnerisk verk etter merverdiavgiftsregelverket bare dersom det er tatt av kunstneren, fremkalt av kunstneren eller under dennes oppsyn, signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 30.
Skattedirektoratet har presisert at unntaket fra de generelle momsreglene kun gjelder kunstfotografier (fotografiske verk) som er opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven. Videre anføres det at unntaket er todelt, og gjelder både omsetning av selve kunstfotografiet som fysisk gjenstand og av opphavsretten til fotografiet.
I merknadene til åndsverkloven står det: Komiteen mener det er riktig at fotografier som er et resultat av selvstendig skapende innsats vernes på linje med andre åndsverk.
Det er to grunnleggende krav for at et verk skal regnes som et åndsverk:
Det er to grunnleggende vilkår for at noe skal kunne anses som et åndsverk:
- Åndsverket må være skapt av personer. Dette innebærer for eksempel at juridiske personer (f.eks. selskaper, dødsbo o.l.) ikke erverver den primære opphavsrett. Men en juridisk person kan likevel erverve opphavsrett ved avtale med den opprinnelige opphavsmannen, eller ved arv, testament e.l.
- Verket tilfredsstille kravet til verkshøyde. Kravet til verkshøyde innebærer at verket må ha preg av noe nytt og originalt, og være uttrykk for en individuelt skapende åndsinnsats.
Kravene til verkshøyde er imidlertid mildt sagt problematiske, ikke minst når det gjelder reproduksjonteknikker som fotografi. Mange vil for eksempel synes det er merkelig at de aller fleste av Ansel Adams landskapsbilder er eksempler på fotografier som neppe har tilstrekkelig "verkshøyde".
Glimrende håndverk og flott motivvalg er i seg selv ikke tilstrekkelig for at noe skal kunne karakteriseres som et åndsverk.
Problematikken understrekes i Fotosekretariatets redegjørelse for opphavsrett:
Om fotografiet oppnår såkalt verkshøyde beror på en vurdering av at det ligger en skapende innsats bak. Det kreves en viss grad av originalitet og særpreg fra opphavsmannens side for at et fotografi (og andre frembringelser) kan oppnå verkshøyde. Kravet til verkshøyde innebærer at en vanskelig kan definere noe som åndsverk der spillerommet for individuell utforming er beskjedent.
Hvordan grensen skal trekkes mellom fotografier som innfrir kravene til verkshøyde, fotografiske verk, og de som ikke gjør det, fotografiske bilder, foreligger det liten veiledning om. Dette skillet er ikke uten videre enkelt å definere og noe entydig svar kan vi ikke gi, for derom strides de lærde.
Saken har stor prinsipiell betydning ettersom både fotografer og gallerier må vite om et bilde skal selges med eller uten moms.
Les mer om dette hos Foto.no.
Se også Fotografiske verk versus fotografiske bilder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar